| dc.description.abstract | Alnaelva er Oslos lengste elv og strekker seg gjennom Groruddalen i den østre delen av byen. Rundt år 1000 ble Oslo grunnlagt ved elvas munning, et område som i dag omtales som Gamlebyen. Elvas fremtoning har forandret seg gjennom tidene, og spesielt i løpet av det siste århundret har store menneskelige inngrep ført til et nytt utseende. Denne oppgaven dokumenterer at Alnaelva er et produkt av samfunnsmessige endringer og beskriver hvordan den blir benyttet som symbolsk landskap i pågående planlegging.
Som en følge av 1800-tallets industrialisering ble elva betydelig forurenset, en situasjon som også forverret seg av senere tids boligfortetting. Elva ble et uønsket element i bybildet, noe som blant annet førte til at den ble lagt i rør flere steder. I dag er situasjonen annerledes. Elva renses, elvebredden rustes opp og lukkede deler av elva gjenåpnes gradvis. Dette gjør at Alnaelva nå er godt i gang med å få en ny funksjon som drivkraft og strukturerende element i byutviklingen. Elva har en kommunikativ verdi som bidrar til å gi Groruddalen en ny identitet.
Et større fokus på bærekraftig utvikling har gjort at Alnaelva benyttes som et verktøy i planleggingen for å speile vann- og miljøpolitikk. Elvas nærmiljø byr på friluftsopplevelser, noe som gjør boligutbygging attraktivt. Disse faktorene har ført til at dagens planlegging tar utgangspunkt i naturen istedenfor byen. Prosessen er preget av mange aktører, og samarbeidet mellom disse gir nye tverrfaglige allianser.
Alna is the longest river of Oslo and runs through the eastern part of the city. At approximately year 1000, Oslo was founded at the mouth of the river. The river's appearance has changed over the years and especially during the last century, due to extensive human intervention. This thesis shows that Alna is a product of social formation and describes how it is being used as a symbolic landscape in current planning.
As a result of industrialization in the 1800s, the river became significantly contaminated. This was also exacerbated by the more recent residential densification. The river became an unwanted element in the cityscape, and in several places the river was redirected into underground culverts. Today the situation is different. The river is being cleaned, the riverbank upgraded, and closed sections of the river are gradually being reopened. This way Alna is now used as a motive force and structuring element in urban development. The river has a communicative value which gives the eastern part of Oslo a new identity.
A greater focus on sustainable development has caused Alna to be used as a planning tool to mirror water and environmental policies. The river’s local environment offers outdoor experiences, which makes residential development profitable. These factors have caused the current planning to be based on the nature rather than the city. The process is characterized by many stakeholders, and cooperation between them provides new interdisciplinary alliances. | no_NO |
