Austrått : et krysningspunkt mellom naturforvaltning og kulturminneforvaltning

Abstract

I denne oppgaven studeres møtet mellom naturforvaltningen og kulturminneforvaltningen med utgangspunkt i Austråttområdet i Ørland kommune. De kartlagte naturverdiene i Austråttområdet knytter seg i stor grad til naturtyper og enkelte artsforekomster. Funn av purpurmarihand som er en fredet art, Austråtteika som klassifiseres som en prioritert naturtype, og Hovsfjæra, Austråttlunden og borgområdet som er vernet med hjemmel i naturvernloven er alle vurdert som viktige for biologisk mangfold. Kulturminnene i Austråttområdet viser en kontinuitet av betydningsfulle personer i Norges historie 1000 år tilbake i tid. De store gravhaugene og Austråttborgen med tilhørende borgområde er sentrale i opplevelsen av landskapet. Austråttlunden, de gamle veitraseene og jordbrukslandskapet er imidlertid også viktige for den historiske forståelsen av landskapet. I forvaltningen av dette landskapet fokuseres det først og fremst på ivaretagelsen av naturverdiene. Ivaretagelsen av naturverdiene medfører til en viss grad at kulturminneverdiene også ivaretas. I Austråttlunden landskapsvernområde fører derimot ivaretagelsen av naturverdiene til en forringelse av Austråttlunden som kulturminne. Et samarbeid mellom de respektive forvaltningsmyndighetene for å sikre verdiene på en bedre måte kan være en utfordrende oppgave ettersom man innenfor de ulike disiplinene opererer med ulike begreper, ulikt lovverk og ulike prinsipper for ivaretagelse av verdiene. Videre er det store forskjeller mellom systematiske kartlegginger av naturverdier og systematiske kartlegging av kulturminner. For å ivareta landskapets natur- og kulturminneverdier på en bedre måte er det nødvendig å legge bedre til rette for dialog og samarbeid. Videre må det satses på en systematisk og helhetlig kartlegging av kulturminnene slik det har vært gjort for naturverdiene. Kanskje er det også nødvendig å gjøre endringer i lovteksten.