| dc.description.abstract | Større ressursutvinningsprosjekter, som kjennetegnes ved at det er prosjekter som vil påvirke omgivelsene i større grad, er stadig vekk et diskutert og debattert tema. Vannkraft, vindkraft, petroleumsvirksomhet og bergverksindustri er alle næringer tuftet på naturressurser som ved utnyttelse vil kunne omforme omgivelsene i større grad. Ofte møtes slike prosjekter med motvilje fra berørte lokalsamfunn, og i de siste årene har debatten om hvorvidt man skal tillate petroleumsvirksomhet utenfor kysten av Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe) eskalert. En endelig avgjørelse om dette er foreløpig satt på hold.
Menneskets forhold til omgivelsene, underforstått landskapet og stedet, er sentrale for grunnleggende behov som identitet og tilhørighet. Mennesket er sterkt knyttet til sine omgivelser.
Følgende problemstiling stilles i denne masteroppgaven: Hvordan blir menneskets forhold til omgivelsene vektlagt ved utredning av større ressursutvinningsprosjekter?
Problemstillingen besvares gjennom et litteraturstudie, empirisk kunnskap samt en gjennomgang av et utvalg av analyse- og utredningsmetoder. I litteraturstudie vises det blant annet til hvordan det innenfor miljøpsykologien dras klare sammenhenger mellom omgivelser og identitet og tilhørighet. Ulike måter å forstå stedsbegrepet på presenteres, og for oppgavens utgangspunkt vil sted forstått som ”sense of place” være viktig å forholde seg til ved utredninger og analyser. Det belyses hva som menes med medvirkning, og hvordan menneskets relasjon til omgivelsene kommer til utrykk gjennom handling.
Empirisk kunnskap er innhentet gjennom kvalitative intervjuer i Vesterålen, hvor temaet er menneskets forhold til omgivelsene og hvordan dette kommer til utrykk. Menneskets forhold til omgivelsene sees her også i sammenheng med at Vesterålen som område vil bli berørt som følge av mulig petroleumsvirksomhet utenfor kysten av LoVeSe.
Gjennomgangen av aktuelle analyse- og utredningsmetoder ser spesifikt på hvordan disse forholder seg til viktige aspekter som identitet og tilhørighet, hvilken grad av medvirkning metodene legger opp til, og slik hvordan menneskets forhold til omgivelsene blir vektlagt.
Med utgangspunkt i problemstillingen konkluderes det med at hvordan menneskets forhold til omgivelsene blir vektlagt avhenger i stor grad av den som er ansvarlig for gjennomføringen av analysen. I beskrivelsen av fremgangsmåten til de ulike analysene legges det til rette for medvirkning, men en noe ”vag” ordlyd kan medføre at en aktiv grad av medvirkning blir utelatt. Å velge rett analysemetode vil også være avgjørende for at mennesket forhold til omgivelsene blir vektlagt ved analyse- og utredninger knyttet til større ressursutvinningsprosjekter. Major resource exploitation -projects, characterized in that they’re projects that will affect the environment to a greater extent, is constantly a discussed and debated topic. Hydropower, windpower, petroleum- and mining industries, all industries based on natural resources by utilisation, could reshape the environment to a greater extent. Often such projects is met with resentment from affected communities. In recent years the debate on whether to allow petroleum activities offshore Lofoten, Vesterålen and Senja (LoVeSe) has escalated. A final decision on this is currently on hold.
Peoples relations to their surroundings, in this meaning landscape and place, are essential to basic needs such as identity and the feeling of belonging. People are strongly attached to their surroundings, and people and surroundings interact with each other.
The research question asked in the following thesis is: How is peoples relations to their surroundings emphasized in analysis- and assessment methods related to major resource exploitation projects?
The research question is answered through a literature study, knowledge through empirical studies, as well as a review of a selection of relevant analysis- and assessment methods used in Norwegian planning. In literature, the field of environmental psychology draw clear links between peoples surroundings and their identity and feeling of belonging. Different ways of understanding the concept of ”place” is presented. Place understood as ”sense of place” will be important to emphasize in analysis- and assessment methods, to clearly get the understanding of peoples relations to their surroundings. Further on the meaning with participation is examined, and how peoples relation to their surroundings is expressed through actions.
The empirical knowledge is obtained through qualitative interviews in Vesterålen, where the topic is peoples relations to their surroundings. The topic will also be seen in context with the fact that Vesterålen will be affected as a result of possible petroleum activities offshore LoVeSe, as mentioned above.
In the review of relevant analysis- and assessment methods I look specifically at how these relate to important aspects such as identity and belonging, and what degree of participation the methods adds up to, and by this how peoples relations to their surroundings are emphasized.
With the obtained knowledge, the conclusion is that in what degree peoples relations to their surroundings is emphasized, depends largely on the person responsible for the implementation of the analysis or assessment. In the description of the procedure of the different analyzes participation is facilitated, but a somewhat "vague" wording may lead to the fact that an active level of participation is omitted. Choosing the right type of method will also be essential if people's relations to their surroundings should be emphasized in analysis- and assessment methods related to major resource exploitation projects. | no_NO |
