Flerkulturelle møtesteder som arena for inkludering og mangfold på Romsås i Oslo

Abstract

SAMMENDRAG Det flerkulturelle samfunnet er i utvikling. Statistikken viser at befolkningen med innvandrerbakgrunn vil bli betydelig høyere innen få år i Oslo. I Groruddalen nordøst i Oslo er befolkningen allerede svært mangfoldig med gjennomsnittlig 43,1 % innvandrere. Romsås i Groruddalen er oppgavens caseområde. Her består befolkningen av omtrent 100 nasjonaliteter. Landskapsarkitekten kan tilrettelegge møtestedene for hele befolkningen hvor integreringen i hverdagen kan finne sted.

I den teoretiske gjennomgangen av hvordan møtesteder bør være, diskuteres ulike kriterier som stilles til velfungerende møtesteder og hvordan den fysiske utformingen samt programmeringen av uterommet kan bidra til økt interaksjon på tvers av ulike bakgrunner. Her knyttes integreringen i uterommet opp mot den enkeltes økte livskvalitet som følge av opphold i uterommet. Med dette dras linjene fra møtestedene hvor man kan treffes på tvers av de etniske gruppene i samfunnet til folkeparkbevegelsen.

Spørrerunden med praktiserende landskapsarkitekter og bruk av referanseanlegg gir utgangspunkt for diskusjonen omkring hvordan møtesteder som integreringsarena bør utformes på et generelt grunnlag. Her drøftes i tillegg utformingens relasjon til steder. Gjennom spørrerunden med landskapsarkitektene kommer flere ulike synspunkt frem og det tydeliggjøres at meningene rundt temaet flerkulturelle møtesteder i stor grad er avhengig av personlige preferanser. Tre utvalgte anlegg i Nord- Europa brukes som referanse for hvordan møtesteder fungerer integrerende og legger til rette for bruk av en større og mer variert gruppe på de ulike stedene. Gjennomgangen av anleggene synliggjør ulike løsninger for det inkluderende uterommet.

Casestudiet starter med en undersøkelse av området, gjennom landskapsanalyse og en sammenligning av et fungerende møtested og et ikke-fungerende møtested på Romsås. Det foreslås flere nye møtesteder på overordnet nivå i tillegg til at det ikke-fungerende møtestedet brukes som detaljområde for å prosjektere et eksempel på hvordan flerkulturelle møtesteder kan utformes. Utformingsforslagene illustrerer et variert utvalg av møtesteder for lokalbefolkningen. Diskusjonen og prosjekteringen knyttes i stor grad mot det konkrete stedet og forholder seg med det til befolkningssammensetningen.

Oppgaven tar opp hvordan de flerkulturelle møtestedene bør være på et overordnet nivå og knyttet til et spesifisert sted. Ved å drøfte problemstillingen gjennom flere ulike perspektiv kommer flere argumenter frem, noe som gir et mer nyansert bilde på saken. Hovedkonklusjonen er at Romsås har et stort potensial for å utvikle flere møtesteder som kan bidra til bedre integrering. Møtestedene vil samtidig bidra til økt livskvalitet blant befolkningen.

ABSTRACT

The multicultural community is expanding. Statistics presents that the immigrant population of Oslo will increase within a few years. In Groruddalen located northeast in Oslo, the population can be described as already diverse. The average population having immigrant background in this area is 43,1 %. Romsås in Groruddalen is the site for the case study in this thesis. The population of Romsås consists of approximately one hundred different nationalities. The landscape architect can facilitate for the integration to take place in everyday life through common meeting places accommodated for the entire population.

The literature review on how the meeting place should be, discusses a number of qualities for meeting places and how the physical design and programming of the outdoor space can increase the fellowship regardless of background. The social integration that is happening in the outdoor space affects each individ´ s life quality. Creating places where people can meet, regardless of ethnical background, connects the idea of the public meeting places to the public park movement of the 19th century.

A questionnaire with working landscape architects and the review of example sites constitute the empirical material on how the meeting places being used as platforms for diversity can be designed in general. The relationship between the site and the design will be further discussed. The questionnaire displays multiple points of view. It makes it clear how the issue of multicultural meeting places more or less depends on individual preferences. Further on, three example sites located in Northern Europe will be discussed. The different sites exhibits how meeting places function as places for diversity and how they accommodate for a larger and more various groups in the different sites. The study of the various sites present different designs for excisting integrating outdoor spaces.

The site of the case study is examined through a landscape analysis and a comparison of a well functioning meeting place and a less functioning meeting place in Romsås. New meeting places are being proposed in a superior level for all of Romsås. The less functioning meeting place gets developed further in a detail design project. The design suggestions present some examples on how the multicultural meeting places can be designed. The project demonstrates various meeting places for the locals. The discussion and design is connected to the actual place and population.

This thesis discusses how the multicultural meeting places should occur in two stages: on a general basis and connected to an actual place. The different arguments in the discussion of the questions in this thesis approaches a nuanced idea on the topic. The main conclusion is that Romsås has a great potential for the development of more meeting places that will contribute to more diversity. The meeting places can also create a better life quality and health among the population.