| dc.description.abstract | Demens er en fellesbetegnelse for en gruppe hjernesykdommer som innebærer gradvis svekkelse av kognitive funksjoner. Det finnes ingen medisin som kan kurere eller bremse utviklingen av sykdommen og man må derfor fokusere på tiltak som kan øke de dementes livskvalitet. Sansehager er her et viktig moment for å oppnå nettopp dette ved å tilby grønne omgivelser og frisk luft, stimulere sanseinntrykk, og legge til rette for kjente omgivelser og enkle aktiviteter. Denne studien fokuserer derfor på hvordan utformingen av tre sansehager fungerer i forhold til bruk og funksjonalitet. Den søker etter å øke den kunnskapen vi har om sansehager for personer med demens slik at vi kan utforme bedre sansehager i fremtiden. Studien tar for seg tre sansehager for personer med demens i tilknytning til to sykehjem og et bofellesskap på Østlandet. Ved å intervjue ansatte ved disse tre institusjonene, samt innhente svar på spørreskjema fra gartnere som har skjøttet disse sansehagene, kom det frem en rekke funn om bruk og funksjonalitet som baserer seg på deres erfaringer fra sansehagene. Funnene ble deretter diskutert og sammenlignet med hverandre og med de retningslinjene og utformingsprinsippene som foreligger i litteraturen. Studien viser at det aller meste av utformingen fungerer bra, både når det gjelder bruk og funksjonalitet, men at det likevel er behov for mer forskning på dette feltet. Blant annet kom det frem nye funn som tyder på at sansehager med fordel kan være større enn det man tidligere har anbefalt, at farger og lukt er viktigere enn gjenkjenning når det kommer til plantevalg, at plantene i hagen bør ha et navneskilt, at de kjente elementene må settes i en sammenheng med resten av hagen og omgivelsene rundt, og at et lysthus kan øke bruken av sansehagen i de kalde årstidene. Som et resultat av diskusjonen avsluttes studien med konkrete anbefalinger som både kan brukes til å forbedre eksisterende sansehager og til å etablere nye. Disse finnes i vedlegg 1 på side 112. Dementia is a generic term for a group of brain diseases which involves gradual deterioration of the cognitive functions. There are no medicines that can cure or slow down the progress of the disease, and therefore we must focus on remedial actions that can enhance the life quality for people suffering from dementia. In this context, therapeutic gardens are important to achieve this by offering green surroundings and fresh air, to stimulate sense impressions, and arrange for familiar environment and simple activities. The present study therefore focuses on the design of three therapeutic gardens concerning use and functionality. It seeks to increase our knowledge about therapeutic gardens for people with dementia so we can design better therapeutic gardens in the future.
The present study is based on three therapeutic gardens for people with dementia affiliated with two nursing homes and one shared house for people with dementia on the eastern part of southern Norway. By interviewing employees at these three institutions and obtaining answers from a questionnaire from gardeners who maintaines these therapeutic gardens, the present study disclosed findings about the use and functionality based on their experiences from the therapeutic gardens. The findings were then discussed and compared with each other and with the guidelines and design principles that exists in the literature. The present study shows that most of the design is good, regarding both use and functionality. Nevertheless, there are need for more research in the field. New findings suggests that therapeutic gardens can be profitably larger than earlier recommended, that colour and scent are more important than recognition when it comes to choice of plants, that the plants in the garden should have a nameplate, that the familiar elements have to be set in a context to the rest of the garden and the surroundings, and that a summer house can increase the use of the garden in the cold seasons. As a result of the discussion, the present study ends with recommendations that can be applied to improve existing therapeutic gardens or to establish new ones. These are to be found in appendix 1 at page 112. | no_NO |
