| dc.description.abstract | Kulturbasert byutvikling og økende fokus på opplevelsesøkonomi preger hvordan planleggere og politikere programmerer byens rom og funksjoner. Globalisering og interurbane konkurranser på
nasjonalt og internasjonalt nivå medfører økt fokus på stedsidentitet for å tiltrekke virksomheter, turister og innbyggere. Et viktig ledd i denne sammenheng er byers fokus på kreativ programmering av urbane områder fordi det ses en sammenheng mellom kreativitet, tiltrekningsevne av innovative virksomheter og økonomisk vekst. Status som kreativ by er dermed en del av en vekstorientert bypolitikk. Parallelt med fremvekst av neoliberal bypolitikk har byer for mennesker og økt grad av medvirkning i byutvikling fått større oppmerksomhet. Byer skal planlegges for mennesker og av mennesker. I denne sammenheng har medvirkning blitt et mye omdiskutert tema i plansammenheng.
Temporær urbanisme har blitt et strategisk virkemiddel i byplanlegging og har i flere europeiske byer blitt et bypolitisk satsningsfelt fordi det kan inngå som et ledd både i vekst- og velferdsorientert bypolitikk. Bypolitikk er helhetsorientert uavhengig av om den er vekst- eller velferdsorientert, og erfaringer fra temporær urbanisme har vist at det kan ha positive sosiale,
kulturelle, økonomiske og fysiske effekter for byer. Den økende interessen for strategisk bruk av temporær urbanisme har medført et tilsvarende behov for å undersøke hva effektene er av slik bruk, da disse på nåværende tidspunkt er lite kjent i
Norge. Casestudium av Indre havn i Larvik og utvikling av Bjørvika er i denne oppgave brukt for å undersøke hva som er praksis når det gjelder intensjoner, produkt og effekter av strategisk bruk av midlertidige tiltak. I begge tilfeller var midlertidig arealanvendelse et ønske fra politisk hold.
Det er i utgangspunktet to veldig forskjellige eksempler. I Larvik oppsto det midlertidige tiltaket mer eller mindre tilfeldig. I Bjørvika er temporær urbanisme et resultat av en langvarig og planlagt prosess, hvor kultur og midlertidig bruk skal være et viktig element i utviklingen av den
nye bydelen.
Oppgaven tar utgangspunkt i en teoretisk antagelse om hvorfor temporær urbanisme har blitt noe
bypolitisk. Teorien er dernest testet ut på casene Larvik og Bjørvika. Resultatene fra empirien viser at teorien delvis blir bekreftet og delvis avkreftet. Strategisk bruk av temporære tiltak er ofte organisert og styrt gjennom lukkede nettverk hvor få aktører bestemmer hvem som inndras i
nettverket og hva slags aktiviteter som forekommer. Strategisk bruk av midlertidighet bidrar ikke nødvendigvis til status som kreativ by eller område, men kan være et godt virkemiddel dersom
byer ønsker å teste ut et områdes potensialer, og det kan bidra til å gi områder en ny stedsidentitet.
Midlertidige tiltak kan være et virkemiddel dersom man ønsker å skape noen destinasjoner og nedskalere byrom.
Empirien fra Bjørvika og Larvik viser at det er vanskelig å oppnå en rekke av effektene når det temporære forsøkes planlegges, spesielt når intensjonene er sentralisert rundt økonomiske parametre, profilering og omdømmebygging, samt når mange parter med motstridende interesser
er involvert.
Effektene av temporær urbanisme avhenger av hvilke intensjoner som ligger bak, hvordan selve prosessen har forkommet og hva slags aktiviteter de midlertidige tiltakene inneholder. Selv om strategisk bruk av midlertidighet ikke direkte kan ses som en reell medvirkningsprosess kan
likevel innbyggere føle at de har bidratt til å utvikle noe, samt føle tilhørighet til områder. Hvor vidt temporær urbanisme blir vellykket eller ikke må ses i sammenheng med hvilke forventninger man har til det, og hva planleggere vil de midlertidige tiltakene skal være. | no_NO |
