Show simple item record

dc.contributor.authorSyversen, Sveinung Watterdal
dc.date.accessioned2011-09-23T12:48:18Z
dc.date.available2011-09-23T12:48:18Z
dc.date.copyright2011
dc.date.issued2011-09-23
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/188176
dc.description.abstractDenne studien tar for seg ”Mellomlandet” – en urbaniseringsform som har vokst frem i utkanten av de tradisjonelle bykjernene gjennom de siste tiårene. Mellomlandets arealbruk er blandet, og består gjerne av større kjøpesentre og servicevirksomhet, blandet med logistikk, lager- og kontorvirksomhet. Områdene er tilknyttet større veier som gjør mellomlandet tilgjengelig og synlig. Mellomlandet oppfattes som ”lite planlagt” med fragmentert arealbruk, og er betraktet som en av de største utfordringene planleggere står ovenfor i dag. Begrepet Mellomland ble introdusert, og tillagt innhold i norsk plansammenheng første gang i tidsskriftet Plan (6/2008). Denne studien løfter frem problematikken med et ønske om å forstå hvilke prosesser og aktører som styrer arealbruken i mellomlandet. I den sammenheng fremheves viktigheten av at mellomlandet må forstås som: sted, del av en regional sammenheng, resultat av samfunnsforhold og et åsted for aktørers maktbruk. Disse momentene er viktige for å kunne danne seg et tilstrekkelig bilde av hvordan områdenes arealbruk blir til og endres. Avhandlingen belyser områdene ut fra de fire teoretiske innfallsvinklene: stedsperspektiv, regionalt perspektiv, samfunnsperspektiv og aktørperspektiv. For å innhente konkret og detaljert kunnskap om fenomenet og drivkreftene bak, er studien gjennomført som en casestudie. Denne tar utgangspunkt i et studieområde innenfor bybåndet mellom Fredrikstad og Sarpsborg bykjerner, der mellomlandene Dikeveien og Tunejordet er valgt ut for mer detaljerte studier. Ved å sette mellomlandproblematikken inn i et større område blir de regionale sammenhengene tydeliggjort. For å få et mer detaljert bilde av de stedgitte forutsetningene, og hvilke aktører som styrer utviklingen er to av de tydeligste mellomlandstrukturene valgt for nærmere undersøkelser: Dikeveien (lokalisert langs fv109 midt mellom bykjernene Fredrikstad og Sarpsborg) og Tunejordet (ved E6 utenfor Sarpsborg sentrum). Stedsperspektivet kartlegger områdenes fremvekst fra de første vesentlige arealbruksendringene i området til dagens mellomland. Samfunnsperspektivet vektlegger strukturendringene som har muliggjort mellomlandet, mens aktørperspektivet viser hvilke aktører som har interesser i områdene og hvilke ressurser de besitter for å påvirke arealbruken. Analysen av Dikeveien og Tunejordet, viser at områdene har flere klare likhetstrekk, men samtidig at deres funksjon innad i regionen er ulik. Likhetstrekkene områdene deler med de beskrevne problematikkene er knyttet til fragmentert arealbruk, områdenes bygningstopologi og utforming, gjør at de begge utseendemessig kan betraktes som mellomland. Områdene er et resultat av bilismen og har vært avhengige av lokaliseringen langs trafikkerte veier for å utvikle seg. Mellomlandene ble etablert i en tid med en annen kommunestruktur enn i dag. Kommuneinndelingen i regionen har spilt en viktig rolle for områdenes lokalisering og fremvekst. Områdene har utviklet seg gradvis etter ønske om ekspansjon. De er et resultat av mange reguleringsplaner og påvirket av ulike regionale og statlige føringer. De skiftende forutsetningene for områdets vekstmuligheter og usikkerhet rundt fremtidige veitraseer har påvirket utbyggingsrekkefølgen, hvilke områder som har blitt utbygd, hvilke funksjoner som har fått etablere seg og størrelse på bygg. Reguleringsplaner har tatt opp forhold knyttet til estetikk i bestemmelsene, men på en lite konkret måte. De viktigste styringsinstrumentene i området har vært generalplaner og reguleringsplaner, som har åpnet for utviklingen. Etter hvert har videre utvikling i området måttet tilpasse seg statlige føringer, fortrinnsvis Kjøpesenterstoppen. Fra regionalt hold har fylkesdelplanen Areal- og transportplan for Nedre Glomma regulert utviklingen frem til i dag. Nå legger fylkesplanens arealstrategi de viktigste føringene for fremtidig vekst. Utviklerne har vist seg tilpasningsdyktige i forhold til skiftende forutsetninger og arbeider langsiktig. Planarbeidet er sterkt influert av private aktører. Dette skjer gjennom utviklere, men også gjennom plankonsulenter. Det er private planfirmaer som står bak generalplan for Rolvsøy, alle nyere reguleringsplaner i områdene, kjøpesenteranalysen som er den viktigste utredningen bak Østfoldhallen og utredninger som ligger til grunn for fylkesplanens arealstrategi. Hvilke styringsinstrument som påvirker arealbruken er i stor grad sammenfallende i begge casene. Det samme er aktørtypene som er innblandet i prosessene, deres interesser og maktressurser. Studien konkluderer med at de studerte mellomlandene, Dikeveien og Tunejordet, deler mange likhetstrekk: - Mellomlandene er et resultat av samfunnsforholdene - Mellomlandene har en lokalisering ved hovedvei utenfor bykjerner - Mellomlandene utvikles gradvis - Mellomlandet ønsker ekspansjon - Mellomlandet påvirkes av usikkerhet - Mellomlandet er tilpasningsdyktig - Estetikk er underordnet utvikling - Mellomlandene har en bevisst regional lokalisering (fra et utviklerperspektiv) - Kommunetilhørigheten er sentral for hvor mellomlandene oppstår - Mellomlandet formes hovedsakelig av de samme aktørene og styringsinstrumentene ------------------------------------------------------------ This study examines an urbanization pattern emerging at the outskirts of the traditional city centres; in Norwegian named Mellomlandet (comparable to urban fringe). These areas are characterized by mixed land-uses, containing buildings related to retail, logistics, warehousing and office businesses – with large parking areas attached. They are located next-to major roads, making the areas visible and accessible. The land use is fragmented and might often be perceived as “un-planned”. Hence, these areas are considered to be one of the major challenges facing contemporary land-use planning. Mellomlandet is the Norwegian term to describe this land use phenomenon. It was introduced by the planning journal Plan in 2008. There is no precise equivalent encountered in the English language. However, urban fringe, edge city, post-suburbia or the German term zwischenstadt are often used to describe these areas. This study aims to understand the processes and agents governing the land-use in Mellomlandet. The theoretical framework utilizes various perspectives to describe the phenomenon. This is considered to be necessary in order to fully understand how these areas spatial pattern evolve. In that sense, it is argued that Mellomlandet must be understood: as a place, part of a region, a result of social and economic changes, and an arena for actors with various interests and available power resources. The research is conducted as a case study aiming to obtain detailed data on the phenomenon and its driving forces. The linear urban area between Fredrikstad and Sarpsborg in the Lower Glomma region (Østfold county) was selected for this study. Within this axis I found three major Mellomland areas, of which Dikeveien and Tunejordet are chosen for more extensive studies. The methodological framework of the case study is the four theoretical perspectives: place perspective, regional perspective, social perspective and actor perspective. To place the Mellomland in a regional setting, the selected study area covers a wider area than the determined Mellomland. This is done in order to detect the variations of Mellomland elements within an urban region, and to see the areas as part of a regional development, dependent on administrative borders and local municipalities. To get a comprehensive overview of the places regarding the place specific conditions; two of the most obvious Mellomland structures were chosen for further examination: Dikeveien, located along county highway 109 midway between urban Fredrikstad and Sarpsborg, and Tunejordet by the European Highway E6 at the edge of Sarpsborg city. The place perspective serves the purpose to give a historic overview on how the past decades developments have resulted in the current land-use pattern. The place perspective outlines the emergence of the developed areas from the first land-use changes to the current land use pattern. The social perspective emphasizes the structural changes enabling the growth of Mellomlandet, while the agent perspective maps out the stakeholders involved in the processes and which power resources they possess to influence land use. The comparative analysis of Dikeveien and Tunejordet points out how the areas have several similarities, but at the same time how the developments are founded on different grounds. Both areas are highly dependent on car access and locations near major roads. They share: a functional direction towards retail and service industries, common problems related to aesthetics and a constant demand of building extensions and expansion of the area boundaries. However, differences in the areas location (between cities vs. fringe) and scale make the influence areas different. The analysis of the agents involved in each of the cases, and their management instruments shows converging characteristics. The main policy instruments regulating the areas land use has been: the municipal master plans and the detailed zoning plans. Developments in the areas also have to be adapted to national guidelines, like the Shopping Centre Regulation. On a regional level the Integrated Land-use and Transportation Plan for Lower Glomma has regulated the land use until today. The county master plan, with its land-use strategy, is however currently regarded as the most influential regional guideline. Planning within the case areas are strongly influenced by private actors; resourceful developers as well as planning consultants. There were private planning consultants involved in the making of the old municipal master plan, in local zoning plans, and in the analyses including impact assessments, as well as the county plan's land use strategy documents. The agents involved in the land-use processes, their interests and power sources are roughly the same in both cases. And so are the policy tools influencing the land-use processes. Overall, this study shows that several characteristics are shared by both areas: - The areas are located next to a main road, outside the city centre - The areas are consciously located within a region (from a developer’s perspective) - Municipal borders affects establishments - The areas are products of changing social conditions - The areas are greatly influenced by uncertainty - The areas have developed gradually, with an inherent drive towards expansion - Aesthetics is subordinate to development - The areas are shaped by comparatively the same agents and guidelines - The involved actors are adaptable to changing policy conditionsen_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Ås
dc.subjectMakten_US
dc.subjectPoweren_US
dc.subjectMellomlandeten_US
dc.subjectUrban fringeen_US
dc.subjectDikeveienen_US
dc.subjectTunejordeten_US
dc.titleMakt i mellomlandet : aktører, interesser og mekanismer som styrer arealbruken i mellomlandeten_US
dc.title.alternativeAgents, interests and forces in the urban fringeen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Urbanism and physical planning: 230::Landscape planning: 236en_US
dc.source.pagenumber90en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record