Bruksordning ved jordskifte i samband med utbygging av småskalakraftverk

Abstract

Denne oppgåva omhandlar dei utfordringane jordskifteretten står overfor i bruksordningssaker i samband med utbygging av småskalakraftverk. Oppgåva har fått namnet Bruksordning ved jordskifte i samband med utbygging av småskalakraftverk. Eg undersøker i hovudsak fem jordskiftesaker i Hordaland. Dei undersøkte sakene er såkalla bruksordningssaker for jordskifteretten. Felles for dei fem sakene er at dei alle er kravd i samband med planar om utbygging av småskalakraftverk i skiftefeltet. Sakene er kravd hjå fire ulike jordskifterettar. Dei fem prosjekta er på ulike stadium av utbygginga, og berre eitt av dei er i full drift. Innleiingsvis greier eg ut om bakgrunnsstoffet til oppgåva. Under dette vert det gjort greie for aktuelle lover og paragrafar i samband med bruksordningssaker. Det vert også greia ut kring andre lover som påverkar ei slik utbygging, samt jordskifteretten som rettsinstans og forholdet jordskifteretten har til forvaltinga. I tillegg omtalar eg tidlegare rettspraksis på området. Siktemålet er å setja lys på korleis bruksordningar fungerer i samband med utbygging av småskalakraftverk. Hovudkjelda for undersøkinga er partane som har vore med i dei ulike sakene. Samtalar med ei rekke av partane i sakene har fått mykje plass i oppgåva. I tillegg drøftar eg ulike problemstillingar som dukkar opp i dei fem sakene, samt nokre andre problemstillingar som kan vera aktuelle i denne sakstypen. Undersøkinga syner at dei fleste partane er godt nøgd med det jordskifteretten har gjort. Partane er i liten grad opptekne av det prosessuelle i sakene. Dei er, naturleg nok, meir resultatorientert. Eg drøftar som nemnt, ei rekke aktuelle problemstillingar i samband med slike saker, det vil alltid vera ulike måtar å løysa problem på. Aktuelle problem som vert handsama i oppgåva, er til dømes fordeling av lutar i forhold til andre faktorar enn fallet, objektiv og subjektiv vurderingar, jordskifteretten sin moglegheit til å tvinga med partar og kva paragraf i jordskiftelova som bør nyttast. Det er vanskeleg å seia kva som er dei beste løysingane i slike saker. Sakene og partane er ulike og ei individuell vurdering av kvar sak er naudsynt. Oppgåva syner mellom anna at ein har eit mykje betre utgangspunkt, dersom fleirtalet av partane faktisk ynskjer ei utbygging. This master thesis investigates use of the land consolidation court when building a small scale hydroelectric power plant. I have investigated five cases where the land consolidation court has been used to prescribe rules related to the area where the power plant will be built. The land consolidation court can do this according to The land consolidation act of 1979 § 2 letter c number 1 and 2. The cases are all from Hordaland County and from four different land consolidation courts. Working with the thesis I have interviewed the owners of the areas. I have also interviewed the land consolidation judges who have carried out the decisions. The main focus in the thesis is what the participants thought about using the land consolidation court in the process. I also focus on different challenges often seen in cases like the ones I have investigated. The thesis shows that most participants are satisfied with the land consolidation court, and how it handles cases like these. But it also shows that each case is different and has to be handled separately. A good start is if most of the participants actually want to build a power plant.