| dc.description.abstract | Det blir stadig mer bevissthet rundt bevaring av bynære friluftsområder i Norge. Friluftslivet er helsefremmende, både for den enkelte og med tanke på folkehelsen. Mosseskogen, som er fokusområde i denne oppgaven, har vært gjenstand for en massiv lokal mobiliseringsaksjon for å hindre en utbygging i deler av området. Oppgaven søker en forklaring på hva som har vært drivkraften til denne mobiliseringsprosessen.
Oppgaven starter i kapittel 3 med en teorigjennomgang rundt begrepene sted som bakgrunnsramme, møteplass og opplevelse. Det er opplevelsen av sted, “sense of place” og begrepet stadkjensle som utgjør hoveddelen av teorien. Jeg vil hevde at det er opplevelse og erfaring med steder som avgjør hva som er vårt forhold til for eksempel bostedsnære friluftsområder. En fornemmelse av tilhørighet til sted, enten det er bevisst eller vises gjennom engasjement for stedet, er bevis på en sterk “sense of place”. Opplevelsen av et sted avhenger også av hvordan man forholder seg til stedet, hvilken livsfase man er i eller hva man bruker området til. Hverdagsfriluftslivet reflekteres gjennom samspillet mellom sosialt liv, bruk og naturopplevelse. Det skal sies at sted som bakgrunnsramme, møteplass og opplevelse ikke nødvendigvis bør sees som isolerte oppfatninger, men derimot fortjener å stå sammen. Den Europeiske Landskapskonvensjonen inkluderer også folks opplevelse og oppfattelse i definisjonen av landskap. Denne definisjonen gjenspeiles i metoden landskapsressursanalyse som også inkluderer stadkjensleintervjuer; en metode som legger vekt på å få frem opplevelsesdimensjonen av landskap i tillegg til landskapskarakter. Avstanden mellom ekspert- og brukersyn på verdisetting av landskap bør minskes for å bevare bynære friluftslandskap.
Skogsområdet Mosseskogen har vært definert som utbyggingsområde i kommuneplanen for Moss kommune de siste 20 årene. En plan for utbygging av 1500 boliger i skogens nordre del utløste i 2007 en mobiliseringsaksjon for å bevare Mosseskogen. Mosseskogens historie, forn- og kulturminner, samt kvaliteter for rekreasjon og betydning som møteplass har ikke blitt tatt med i evalueringen av området fra kommunens side. Gjennom bevisstgjøring av hvilke rekreasjonsverdier skogen har, samt en rekke avisinnlegg, kommentarer, kronikker og fagrapporter ble området i kommuneplanen endret fra utbyggingsområde til LNF, og kommunedelplanen tatt ut av revidering i påvente av grundigere utredninger om områdets kvaliteter.
Særlig understrekes verdien det er i stillhet og lyd av natur av informantene. Mosseskogens topografi gjør at skogen føles større enn den er fordi boligområdet i umiddelbar nærhet fort kommer ute av syne. Selv om skogen ikke er stor, er det også noe informantene setter stor pris på. Området er variert, og det finnes muligheter for å gå på stier der det går langt mellom folk. Ellers finnes også veier, blant annet en tidligere hovedfartsåre til Kristiania, som er lette å ferdes på for de som ikke føler behov for å utfordre seg selv utenfor stien.
De engasjerte i Mosseskogen håper de har klart å si sin mening i tide, men frykter et politisk skifte i kommunen. Derfor jobber de mot en mer varig bevaring enn den som er nå. Det kreves både vilje og store ressurser for å drive arbeidet som gjøres i Mosseskogen, mye av denne viljen vil jeg påstå kan forklares gjennom en sterk “sense of place”. En videreutvikling av landskapsressursanalysen som metode er etter min mening viktig for å synliggjøre brukersynet i verdisetting av landskap. SUMMARY
Lately, the focus towards urban recreational landscapes has increased. Outdoor activities
are healthy, both for the individual and in terms of public health. Mosseskogen, which is
the focus of this thesis, has been the subject of a massive local mobilization to prevent
residential development in the area. The paper seeks an explanation of what has been the
driving forces for this mobilization process.
The thesis begins in Chapter 3 with a theoretical review around the concepts of place as a
location, locale and “sense of place”. It is the concept of “sense of place” that constitutes the
main part of the theory. I would argue that it is the perception of experience in areas that
determines the human relationship to urban recreational areas. A sense of belonging to
place, whether consciously or displayed through commitment to the place, is evidence of a
strong “sense of place”. The experience of a place also depends on how you relate to it, what
life stage you are in or how you use the area. Everyday Outdoor activities is reflected
through the interaction between social life, use and nature. It should be noted that place as
location, locale and “sense of place”, not necessarily should be seen as isolated beliefs, they
rather deserve to stand together. The European Landscape Convention includes people's
experience and perception into the definition of landscape. This definition is reflected in the
method of landscape resource analysis that also includes interviews about “sense of place”,
is a method that emphasizes the dimension of experience of the landscape in addition to
landscape character. The distance between the expert and userwievs in the valuation of the
landscape should be minimized to preserve urban recreational landscapes.
Mosseskogen has been defined as residential development area in the municipality plan of
Moss in the last 20 years. A plan for development of 1500 homes in the forest's northern
part in 2007 triggered a mobilization campaign to keep Mosseskogen as a recreational area.
Mosseskogen’st history, ancient and cultural sites, in addition to recreational qualities and
importance as a meeting place has not been included in the evaluation of the area from the
municipality’s side. Through awareness of the values in Mosseskogen, and a number of
newspaper articles, commentaries, feature articles and technical reports in the area has
been changed in the development plans from development area to LNF, and this plan was
taken out of the municipal plan pending more thorough studies of the area's qualities. The informants stresses the value of silence and sounds of nature. The topography of
Mosseskogen makes the wood feel larger than it is because the residential area adjacent to
quickly gets out of sight. The area is varied, and there are opportunities to go on trails
where one seldom meets people. There are also roads, which are easy to walk on for those
who do not feel the need to challenge themselves off the trail.
The mobilization group Mosseskogen hopes they have managed to give their opinions in
time, but fears a political shift in the municipality. Therefore, they work towards a more
permanent preservation than what is present. It requires both the will and significant
resources to do the work that has been done in Mosseskogen and I will claim that this can
be explained by a strong “sense of place”. A further development of the landscape resource
analysis as a method in my opinion is important to highlight the user views the valuation of
the landscape. | en_US |
