Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorBjorheim, Terje Lauvik
dc.date.accessioned2010-11-30T09:18:01Z
dc.date.available2010-11-30T09:18:01Z
dc.date.issued2010-11-30T09:18:01Z
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/188109
dc.description.abstractTemaet for denne masteroppgaven er erstatninger for jakt ved ekspropriasjon til veiformål. Hovedproblemstillingen er: Gis det erstatning for jakt i forbindelse med erverv til veiformål? Målet ved oppgaven er å finne ut om det gis erstatninger i forbindelse med erverv til veiformål. I så fall hvordan blir dette gjennomført og finnes det regionale forskjeller? Oppgaven har innledningsvis en teoridel som gjør rede for hvordan en vei kan påvirke vilt i form av støy, barrierer og lignende. Videre viser den hvordan jakt vanligvis organiseres og hvilke verdier jakten gir grunneier. Selv om det er lite gjeldende rettspraksis vedrørende jakterstatninger, finnes det noen eksempler som utredes i oppgaven. Etter å ha gitt en teoretisk framstilling om hvilke faktorer som kan påvirke jakten og verdiene av jakten, går oppgaven over til å undersøke gjeldende praksis for utbetaling av jakterstatninger. I empiri-delen av oppgaven har det blitt gjennomført intervjuer med lederne for eiendomseksjonene i Statens vegvesen, som hver dekker sin region av Norge. I disse intervjuene ble det avdekket at det finnes regionale forskjeller på hvordan en behandler og erstatter tapte jaktretter. I oppgaven studeres to saker, den ene er et skjønn på riksveg 2 Kløfta-Nybakk. Den andre saken er en minnelig avtale på E-18 Grimstad grense-Hestehagen. Det har i begge sakene vært samme faglige sakkyndige og rapportene derfra er nærmest identiske. Utfallet av sakene er dog veldig forskjellige. I eksempelsakene kan vi se at det er forskjeller mellom minnelige avtaler og skjønn. Gjennom intervju med de forskjellige regionene, dukker det opp forskjeller i hvordan praksisen for utbetalinger av jakterstatninger er. I regionene sør og nord blir det av og til utbetalt en rundsum erstatning i forbindelse med minnelige avtaler (denne rundsummen kan ofte være bakt inn i et skogsoppgjør). I regionene vest, midt og øst blir det utbetalt lite erstatninger. Hva de regionale forskjellene kommer av kan være så mangt, men under intervjuene trekker de forskjellige seksjonslederne frem momenter som: Organiseringen av Statens vegvesen, grunneiernes fokus på jakterstatninger, ingen felles normer for jakterstatning og muligheten for forhandlingsrom i de minnelige avtalene.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.subjectjakterstatningen_US
dc.subjectjakten_US
dc.subjectverdien_US
dc.subjectorganiseringen_US
dc.subjectuse valueen_US
dc.subjectexpropriationen_US
dc.subjectroadsen_US
dc.subjecthuntingen_US
dc.titleErstatning for jakt ved ekspropriasjon til veiformålen_US
dc.title.alternativeCompensation for hunting from expropriation for roadpurposeen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.subject.nsiVDP::Agriculture and fishery disciplines: 900::Agriculture disciplines: 910::Management of natural resources: 914en_US
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Law: 340::Other subjects within law: 349en_US
dc.source.pagenumber111 s.en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel