Vegetasjon langs vei i det urbane landskap - Estetisk og visuell betydning og overordnet formgivning i praksis

Abstract

Første del av denne oppgaven setter forkus på vegetasjonens estetiske og visuelle betydning langs vei i et bylandskap. Vegetasjonens betydning er avhengig av formgivning og plantenes form, størrelse, farge og evt. blomstring. Omgivelsene er også avgjørende for hvordan vegetasjonen vil tre frem for de som ferdes langs veien. Vi mennesker opplever vegetasjon langs vei i dagliglivet og vi betrakter den gjennom ulike tilnærmelser, som standpunkt, sekvenser, form og skala. Den Europeiske Landskapskonvensjonen beskriver at landskapet er omgivelsene slik vi mennesker opplever det på grunnlag av våre erfaringer og kunnskap (3.). Betydning av vegetasjonen for mennesket er derfor forskjellig fra person til person. Vegetasjon langs vei har både blitt brukt bevisst for å skape arkitektoniske elementer langs veien eller kommet som spontan vegetasjon. Vegetasjonen virker uansett inn på de romlige forhold i et landskap og er en grønn dimensjon i ellers gråe omgivelser. Bruk av vegetasjon kan skape sammenheng og helhet i et ellers uryddig bylandskap, danne holdepunkter og være linjeførende. Den romvirkende effekten av en høy og monumental allé, med overhengende krone finner vi igjen i Christian Michelsens gate på Ring 3. En allé kan også fremstå som kulturhistorisk element og gi en tidsdimensjon ved å være i en sen livssyklus som klimaksfasen. Vegetasjon langs vei opptrer også med en variasjon i farger og sammensetninger i volumer. Variasjon i farger er mer fremtredende ved årstidsforandringer. All vegetasjon har helsefremmende effekt, fordi de inneholder elementer som virker gjennoppbyggende for mennesket (Hågvar, S. and H. A. Støen 1996). Iakttakelse av vegetasjon langs vei i et bylandskap kan derfor virke positivt inn på mennesket, bare ved å være en grønn dimensjon. Oppgavens andre del omhandler hvordan ulike faktorer og trender gjennom tiden har påvirket den overordede formgivningen i praksis. Vegetasjonen langs vei har på mange måter fulgt og blitt påvirket av byutviklingen. På 1800-tallet var det ingen tradisjon på beplantnig langs vei, men Kristianias Beplantningsvæsen ble opprettet på slutten av 1800-tallet og bidro til vegetasjonsbruk. I praksis har jeg ikke funnet tilfeller av vegetasjonsformgivning fra denne tiden. 1900-tallet var også preget av lite beplantning, men Harald Hals`s Generalplan, med inspirasjon fra Paris, innførte alleer langs Ring 2. Christian Michelsens street og Kirkeveien ble plantet med allé. Ingen formgivning i praksis er å finne fra 60-70-tallet og dette er en direkte årsak av bilens inntreden. Utredninger på slutten av 70-tallet påvirket til støyskjermingen som et forsvar mot bilens forurensning og støy. I praksis ble det etablert vegetasjon på støyvoller langs vei, med lite bevisst formgivning. 80-tallet er preget av økt plantesortiment med formal formgivning. Dette ble gjennomført med landskapsarkitekters estetiske holdning. Formal formgivning kom også frem i alléstrukturer ved for eksempel Ullevål stadion. Økt plantesortiment i formgivningene fortsatt inn på 90-tallet. Dette sees igjen i praksis. Statens Vegevsen ga på denne tiden ut erfaringsbaserte retningslinjer om plantebruk. Fra årtusenskifte og frem til i dag, er formgivning i praksis mer nøktern i stilen, med tre i gressbakke som er enkle å skjøtte, for eksempel på Galgeberg og Radiumhospitalkrysset. Dette kan ha blitt påvirket av St. meldig 23 og byøkologisk program, som gir føringer om at etablering av vegetasjon skal tilpasses omgivelsene, være robuste og i større grad vedlikeholdsfrie. Vegetasjonsformgivning i framtiden kan bli inspirert av hagekunstens hortikulturelle stil. Men fremfor å bruke et stort utvalg av planter, bør det legges til rette for stedlig og robust vegetasjon i formal formgivning.The first part of this paper give an overview of aesthetic and visual impact of vegetation along the road in an urban landscape. Vegetation importance is dependent on design and plant shape, size, color and flowering. We experience the vegetation along the way in daily life and we observe it through different approaches, which decision, sequences, form and scale. The European Landscape Convention describes the landscape surrounding the way we humans experience it on the basis of our experience and knowledge (3.). The importance of vegetation is different from person to person. Vegetation along the road have both been used deliberately to create architectural elements along the road or come as spontaneous vegetation. The vegetation affects the spatial relationships in a landscape and is a green dimension in the urban landscape. Use of vegetation can create coherence and wholeness in an otherwise messy urban landscape. In Christian Michelsens street at Ring 3, the alleys is a cultural item. Vegetation along the way also appears with a variety of colors and volumes. Variation in color is more prominent in the seasonal changes. All vegetation have health effects because they contain elements that seem restorative for man (Hågvar, S. and H.A. Støen 1996). Observation of vegetation along the road in an urban landscape can have a positive effect on humans, just by being a green dimension. The second part deals with how various factors and trends over time have influenced the general design is in practice. The vegetation along the road has in many ways followed and been influenced by urban development. In 19th century, there was no tradition of plantings along the way, but "Kristiania Beplantningsvæsen" was created at the end of the 1800s and contributed to vegetation use. In practice, I have not found any cases of vegetation design of that time. Plantings at 20th century was influenced by Harald Hals's Generalplan. His inspiration from Paris, introduced the alleys along Ring 2. Christian Michelsen Street and Kirkeveien were planted with tree-lined street. No design in practice is found from the 1960-1970 and this is a direct cause of the car entrance. 1980 is characterized by increased plant range of formal design, with impact from landcsape arcitectures. Increased plant range in designing continued into the 1990. This is seen in practice. Statens Vegevsen gave at the time the experience based guidelines for plant use. From the millennium to the present day, the design in practice, is more sober in style, for example Galgeberg and Rikshospitalet. This may have been influenced by "St. meld. 23 and the urban ecology program of Oslo, which provides guidance on design with littel management. Vegetation design in the future may be inspired by garden art. But rather than use a large variety of plants, it should be made with local vegetation.