dc.description.abstract | Første del av denne oppgaven setter forkus på
vegetasjonens estetiske og visuelle betydning langs
vei i et bylandskap.
Vegetasjonens betydning er avhengig av
formgivning og plantenes form, størrelse, farge og
evt. blomstring. Omgivelsene er også avgjørende for
hvordan vegetasjonen vil tre frem for de som ferdes
langs veien. Vi mennesker opplever vegetasjon
langs vei i dagliglivet og vi betrakter den gjennom
ulike tilnærmelser, som standpunkt, sekvenser, form
og skala.
Den Europeiske Landskapskonvensjonen
beskriver at landskapet er omgivelsene slik vi
mennesker opplever det på grunnlag av våre
erfaringer og kunnskap (3.). Betydning av
vegetasjonen for mennesket er derfor forskjellig fra
person til person.
Vegetasjon langs vei har både blitt brukt
bevisst for å skape arkitektoniske elementer langs
veien eller kommet som spontan vegetasjon.
Vegetasjonen virker uansett inn på de romlige
forhold i et landskap og er en grønn dimensjon
i ellers gråe omgivelser. Bruk av vegetasjon kan
skape sammenheng og helhet i et ellers uryddig
bylandskap, danne holdepunkter og være
linjeførende. Den romvirkende effekten av en høy og
monumental allé, med overhengende krone finner vi
igjen i Christian Michelsens gate på Ring 3. En allé
kan også fremstå som kulturhistorisk element og gi
en tidsdimensjon ved å være i en sen livssyklus som
klimaksfasen. Vegetasjon langs vei opptrer også
med en variasjon i farger og sammensetninger i
volumer. Variasjon i farger er mer fremtredende ved
årstidsforandringer.
All vegetasjon har helsefremmende
effekt, fordi de inneholder elementer som virker
gjennoppbyggende for mennesket (Hågvar, S. and
H. A. Støen 1996). Iakttakelse av vegetasjon langs
vei i et bylandskap kan derfor virke positivt inn på
mennesket, bare ved å være en grønn dimensjon.
Oppgavens andre del omhandler hvordan ulike
faktorer og trender gjennom tiden har påvirket den
overordede formgivningen i praksis.
Vegetasjonen langs vei har på mange
måter fulgt og blitt påvirket av byutviklingen. På
1800-tallet var det ingen tradisjon på beplantnig
langs vei, men Kristianias Beplantningsvæsen
ble opprettet på slutten av 1800-tallet og bidro til
vegetasjonsbruk. I praksis har jeg ikke funnet tilfeller
av vegetasjonsformgivning fra denne tiden.
1900-tallet var også preget av lite
beplantning, men Harald Hals`s Generalplan, med
inspirasjon fra Paris, innførte alleer langs Ring
2. Christian Michelsens street og Kirkeveien ble
plantet med allé. Ingen formgivning i praksis er å
finne fra 60-70-tallet og dette er en direkte årsak av
bilens inntreden. Utredninger på slutten av 70-tallet
påvirket til støyskjermingen som et forsvar mot
bilens forurensning og støy. I praksis ble det etablert
vegetasjon på støyvoller langs vei, med lite bevisst
formgivning.
80-tallet er preget av økt plantesortiment
med formal formgivning. Dette ble gjennomført med
landskapsarkitekters estetiske holdning. Formal
formgivning kom også frem i alléstrukturer ved for
eksempel Ullevål stadion. Økt plantesortiment i
formgivningene fortsatt inn på 90-tallet. Dette sees
igjen i praksis. Statens Vegevsen ga på denne tiden
ut erfaringsbaserte retningslinjer om plantebruk.
Fra årtusenskifte og frem til i dag, er formgivning i
praksis mer nøktern i stilen, med tre i gressbakke
som er enkle å skjøtte, for eksempel på Galgeberg
og Radiumhospitalkrysset. Dette kan ha blitt
påvirket av St. meldig 23 og byøkologisk program,
som gir føringer om at etablering av vegetasjon skal
tilpasses omgivelsene, være robuste og i større grad
vedlikeholdsfrie.
Vegetasjonsformgivning i framtiden kan bli
inspirert av hagekunstens hortikulturelle stil. Men
fremfor å bruke et stort utvalg av planter, bør det
legges til rette for stedlig og robust vegetasjon i
formal formgivning.The first part of this paper give an overview of
aesthetic and visual impact of vegetation along the
road in an urban landscape.
Vegetation importance is dependent on design
and plant shape, size, color and flowering. We
experience the vegetation along the way in daily life
and we observe it through different approaches,
which decision, sequences, form and scale.
The European Landscape Convention describes
the landscape surrounding the way we humans
experience it on the basis of our experience and
knowledge (3.). The importance of vegetation is
different from person to person.
Vegetation along the road have both been used
deliberately to create architectural elements along
the road or come as spontaneous vegetation. The
vegetation affects the spatial relationships in a
landscape and is a green dimension in the urban
landscape. Use of vegetation can create coherence
and wholeness in an otherwise messy urban
landscape. In Christian Michelsens street at Ring 3,
the alleys is a cultural item. Vegetation along the way
also appears with a variety of colors and volumes.
Variation in color is more prominent in the seasonal
changes.
All vegetation have health effects because they
contain elements that seem restorative for man
(Hågvar, S. and H.A. Støen 1996). Observation of
vegetation along the road in an urban landscape
can have a positive effect on humans, just by being
a green dimension.
The second part deals with how various factors and
trends over time have influenced the general design
is in practice.
The vegetation along the road has in many
ways followed and been influenced by urban
development. In 19th century, there was no
tradition of plantings along the way, but "Kristiania
Beplantningsvæsen" was created at the end of the
1800s and contributed to vegetation use. In practice,
I have not found any cases of vegetation design of
that time.
Plantings at 20th century was influenced
by Harald Hals's Generalplan. His inspiration from
Paris, introduced the alleys along Ring 2. Christian
Michelsen Street and Kirkeveien were planted with
tree-lined street. No design in practice is found from
the 1960-1970 and this is a direct cause of the car
entrance.
1980 is characterized by increased plant
range of formal design, with impact from landcsape
arcitectures. Increased plant range in designing
continued into the 1990. This is seen in practice.
Statens Vegevsen gave at the time the experience based
guidelines for plant use. From the millennium
to the present day, the design in practice, is
more sober in style, for example Galgeberg and
Rikshospitalet. This may have been influenced by
"St. meld. 23 and the urban ecology program of
Oslo, which provides guidance on design with littel
management.
Vegetation design in the future may be inspired by
garden art. But rather than use a large variety of
plants, it should be made with local vegetation. | en_US |