| dc.description.abstract | Formålet med oppgaven har vært å undersøke hvordan grenser i salt sjø går og hvordan man håndterer rettigheter i salt sjø, slik som strandretten, i forbindelse med en utfylling. Utgangspunktet for besvarelsen har vært følgende problemstillinger: - Hvilke ulike materielle prosesser kan benyttes for å komme fram til kommunens ønske om salgbare tomter?
- Hvordan går grenser ut i salt sjø og hvor langt utover strekker grenser og rettigheter seg? - Hva har, historisk sett, blitt gjort for å løse disse uklarhetene, og hvordan dette kan bli løst i Harøysund Hamn i Fræna kommune? - Hvilket syn og hvilke prosedyrer har jordskifterettene og kommuner på denne type saker?
Oppgaven er knyttet til en konkret case fra Harøysund Hamn i Fræna kommune i Møre og Romsdal. Det foreligger en reguleringsplan over dette området som regulerer det aktuelle havneområdet til industri, dette innebærer at kommunen skal overta området og fylle ut deler av havnebassenget. I forbindelse med dette arbeidet er det blant annet aktuelt å fastsette mellomgrenser og yttergrenser. Det er gjennomført samtaler med Fræna kommune og ni ulike jordskifteretter. Jeg har også hatt kontakt med noen kommuner og Statens kartverk. Ulike prinsipper og teorier for hvordan grenseforløpet kan gå utover i sjøen, både for mellomgrenser og yttergrenser, er redegjort for i kapittel 2, som i størst grad bygget på Erik Neergaard sin prosjektrapport om ”Eiendomsgrenser i sjø” (1985). For å få et mer bredere perspektiv rundt temaet har flere jordskifteretter vært behjelpelige. Dette blir gjennomgått i kapittel 3 og inkluderer jordskifterettenes syn på grenser i sjø, typiske saker som jordskifterettene tar for seg mv. Disse to kapitlene er bakgrunn for å kunne komme med ulike løsningsforslag for grenseforløpene i Harøysund Hamn.
Fordi det stadig blir større verdier knyttet til arealer ned til salt sjø og til bruken av sjøarealer, er det stadig konflikter knyttet til det faktum at grenseforløp i salt sjø, i de fleste tilfeller, er uklare. Jeg har skissert ulike løsningsalternativer for Harøysund Hamn for et framtidig grenseforløp i havnebassenget i kapittel 4. Alternativene, som jeg tar for meg, er bruk av midtlinjeprinsippet, 3 Sivillovbokutvalgets 30 meters grense, rettvinkelmetoden og det geometriske prinsipp. Disse er markert i kart over området (vedlegg 1 og 2)
For å løse konflikter angående grenser i salt sjø og bruken av sjøarealer er det flere muligheter. Partene kan komme fram til en avtale seg i mellom, noe som er løsningen i de fleste sakene. Ellers er det en mulighet å få domstolene til å avgjøre spørsmålet om hvor grensene går. Det er for Harøysund Hamn i Fræna kommune nå krevd grensegangssak etter Lov om jordskifte o.a. (jordskifteloven) av 21.12.1979 nr 77 § 88. Dette er gjort etter positiv erfaring fra et tilsvarende område sør for Harøysund Hamn i samme kommune. En siste mulighet som kan være aktuell, slik jeg ser det, er å kreve tiltaksjordskifte. Fordelen med dette vil da være at hele prosessen, eller prosessene med eiendomsomforming mv. vil bli gjennomført under ett. Dette gjennomgås i kapittel 5. | en_US |
