"Hytta er der sjelen hører til" - En undersøkelse av verdier i fritidslandskapet og hyttefolks landskapssyn

Abstract

Sammendrag:Synet på fjellandskapet og bruken av hytta har forandret seg gjennom historien, fra å være skarpt forskjellig mellom borgerskap og arbeidere, til et syn og en bruk med bakgrunn i borgerskapets tanker og et snev av arbeidernes mentalitet, som “alle” har adoptert. Mye tyder på at vi i dag fortsatt har et romantisk forhold til fjellandskapet og bruken av hytta, og at hytta har stor betydning for den moderne nordmann. Hytta og landskapet ser ut til å bety mye for vår nasjonalfølelse. Utbyggingen av hytteområder er også et felt der det har skjedd en utvikling, fra nærmest ukontrollert utbygging, til behov for kontroll, og til dagens situasjon der kontrollen er der, men det er vanskelig for kommunene å velge mellom inntekt og de verdiene som gir inntekten. Utfordringene er å ta hensyn til alle verdiene i fjellandskapet, men også sikre at bygda får noe å leve av. For å få til dette er man avhengig av nøye planlegging og undersøkelser i forkant, blant annet for å finne ut om eventuelle nye hyttefelt kommer til å ta i bruk lokal næring, slik at bygda tjener på utviklingen, og for å kartlegge om man greier å ta hensyn til blant annet kultur, natur og landbruksverdier i fjellandskapet. Ifølge mine undersøkelser blant hytteeiere og hyttegjester som bruker fritiden sin i fjellandskapet har man et grunnleggende romantisk forhold til hytta og fjellandskapet, ikke helt ulikt borgerskapets romantiske landskapssyn som man kunne se på 1700 og 1800- tallet. Denne romantiske tankegangen gjør noe med vår nasjonalfølelse, og er samtidig noe mange av oss er oppdratt i. Hyttelivet på fjellet er en egen kultur, med et sett med vaner og rutiner som de aller fleste syns det er helt greit å holde seg til, fordi det fungerer. Hytta skaper for mange en identitet og en tilhørighet, som mange går glipp av i vår verden der man hører til så mange plasser i løpet av et liv. Hytta er der, hele tiden. Man vil at landskapet på hytta skal gjøre det lett å drive med de aktivitetene man vil, noe som som regel går ut på å gå skitur, fottur eller sykle, drive med alpint, eller fiske og plukke bær. Et åpent landskap, som for eksempel seterlandskapet, blir satt høyt. Også fordi det inneholder en historie og en tradisjon som mange hyttefolk liker å se tilbake til. Mange respondenter ønsker ”villmark” lett tilgjengelig, og mange vil føle seg alene med naturen, ikke helt ulikt turistene som vandret i Norges fjell på 1800- tallet. Hytta og hyttelandskapet betyr rekreasjon, avslapning, samvær med familie og venner, og ikke minst avstand til hverdagens kjas og mas. Og det betyr mer uteliv og aktivitet. Undersøkelser som de gjort i denne oppgaven kan gi et bedre bilde på hva hyttebrukerne i Norge egentlig ønsker. Slike undersøkelser kan brukes i en planleggingsprosess, for å kartlegge ulike ønsker og behov, også hos lokalbefolkningen. På den ene siden kan dette komplisere prosessen, men på den andre siden kan man oppdage at hyttebrukerne ikke er så opptatt av å ha hytta midt i ”villmarken”. Kanskje kan man greie å legge hyttene i de mindre sårbare områdene, så lenge hyttebrukerne har mulighet til å bevege seg ut i naturen? Dette ville kunne være med på å løse noen av de utfordringene som vi ser i dagens hyttekommuner, hvor mange av hyttefeltene kryper stadig nærmere verdifulle naturområder. Abstract: How people look at the mountain- landscape and the use of the mountain- cabin has changed through the history, from being significantly different between “the bourgeoisie” and the “working man”, to a view and a use put together by the bourgeoisies thought’s and the working man’s mentality, which we all have adopted. There are a number of factors that indicates a romantic relation to the mountain- landscape and the use of the mountain- cabin. The cabin is of great importance to the modern Norwegian. The cabin and the landscape seems to be vital for our feeling of being Norwegians. Building of cabins or areas with a high concentration of cabins have also changed the last years, from almost no control from the local authorities, to the need for control, and to today’s situation where the authorities have established regulations. However it is a dilemma for the local authority to prioritise profit or the resources that gives the profit. The challenge is to take into consideration the resources in the mountain- landscape, but also secure the income for the local county and their inhabitants. To manage this we need thorough planning and investigation before a development takes place. According to my studies among cabin- owners and cabin- guests who uses their leasure time in the mountain- landscape, most people have a romantic relation to the cabin and the landscape in the mountains, not very different from the bourgeoisies relations to this landscape in the 18th and the 19th century. This romantic thinking does something with our feeling of being Norwegians. At the same time a lot of norwegians are born and raised into a cabin life. The life in a cabin in the mountains is a “culture”, with some special habits and traditions that most people think is comfortable to stick to, because it works for them. For many people the cabin means identity and belonging, which is a factor many of us miss in this modern world. For many people, work and home change several times during their life, but the cabin is something stabile. Most people seek the landscape where they can preform perform the activities they want to do, which mostly is hiking, skiing or biking, or alpine skiing. An open landscape, for instance areas with summer mountain pasture, is highly appreciated. Also because it shows our history and a tradition which many cabin- users like to look at. Many respondents appreciates wilderness nearby their cabin, and they want to feel “alone with the nature”. The cabin, and “cabin- life”, means recreation, relaxation, beeing with family and friends, and getting away from everyday life. And it means more outdoor- life and activities. Studies like the one performed in this report can give a better picture on what cabin- users in Norway really prioritise. These studies can be used in planning processes to map different needs and wishes, both by the cabin- users, and by the local authorities and their inhabitants. In one way this can complicate the process, but it may also lead to improved acces to the mountain- areas with better planned and coordinated organisation. Maybe we can manage to put new cabins in the less vulnerable areas, as long as the cabin- users has the possibility to access the nature in the mountain- areas. Such solutions can contribute to a less challenging planning, and hinder the cabin- areas to occupy the vulnerable nature in the mountain- areas.