Eiendomsutvikleres forhold til universell utforming

Abstract

Oppgaven viser hvordan eiendomsutviklere forholder seg til universell utforming etter gjeldende regelverk. Dette undersøkes gjennom fire underspørsmål der jeg ser på hva deres forståelse av og meninger om universell utforming er, i hvilken grad og hvordan de gjennomfører universell utforming, hvilke utfordringer de opplever knyttet til universell utforming og hvordan de mener disse utfordringene kan løses. Dette er en kvalitativ undersøkelse basert på intervjuer av syv informanter og studie av sentrale dokumenter om universell utforming og eiendomsutvikling. Intervjuene ble gjennomført ved hjelp av en intervjuguide med relativt åpne spørsmål, for å få mest mulig av utviklernes egne betraktninger og poenger. Etter min vurdering og erfaring, anser jeg undersøkelsen som troverdig, bekreftbar og overførbar. Et lite forbehold tas likevel om dens overførbarhet til hele bransjen, da informantene hovedsakelig er fra store, kjente og profesjonelle selskap med generell god kompetanse på virksomhetsområdet sitt. Teorikapittelet danner rammen for oppgaven, der en sentral avgrensning er at jeg kun ser på forhold knyttet til eiendomsutviklerne, med mindre utviklerne tar opp enkeltforhold knyttet til myndighetene i analysen. Analysen viser flere interessante funn som utgjør det empiriske grunnlaget for å besvare hovedproblemstillingen. Denne besvares etter en diskusjon av funnene opp mot teorien. Hovedkonklusjonen viser at utviklerne hovedsakelig forholder seg positive til universell utforming, forstår begrepet i tråd med teorien og at de aller fleste gjennomfører prinsippet i tråd med gitte føringer. Hvordan de forholder seg til prinsippet ved gjennomføringen viser også mange interessante funn, for eksempel at de fleste likestiller prinsippet med etablerte hensyn i prosjektutviklingen, at mange benytter medvirkning fra ulike aktører og at Regjeringens overordnede mål om et universelt utformet Norge innen 2025, operasjonaliseres i ulike dokumenter gjennom eiendomsutviklingsprosessen. Hovedkonklusjonen viser også at når de forholder seg til universell utforming, oppleves flere utfordringer, og de har selv flere løsninger på disse når man ser alle informantenes uttalelser over ett. Eksempler på to utfordringer og to tilhørende løsninger er: Det oppleves at reglene er komplekse og har lite konkrete føringer og at universell utforming kan føles motstridende med estetikk, vernehensyn og symbolikk/tradisjon. Løsninger på dette er henholdsvis det nye regelverket som er vedtatt halvåret 2010 med tydeligere krav og endring av personlig innstilling gjennom kunnskapstilegnelse, kritisk spørsmålsstilling, tilvenninger og gjenbruk – man må se mulighetene ved universell utforming, og ikke begrensningene. The main problem to be addressed is how real estate developers relate to universal design according to current regulations. This is examined through four questions: 1. How do they understand universal design and which opinions do they have about it? 2. To what extent and how do they implement universal design? 3. Which challenges do they experience when they implement it? 4. Which solutions do they present to solve these challenges? This is a qualitative study based on interviews of seven informants and documents about universal design and real estate development. The conclusion shows among other things that the developers are mainly positive towards universal design, and that nearly all fulfill the requirements of the law. They give many interesting remarks and reflections related to the implementation of universal design. For instance they equalize universal design with established principles, such as environment and security. They also, in various documents, operationalize the national goal: A universal designed Norwegian community within 2025. When implementing universal design, they experience a number of challenges, which they present several solutions to; two examples are that they feel the regulations are complex and have no evident requirements, which will hopefully be solved by the new regulations that have been passed during the first six months of 2010. Another example is that universal design can conflict with aesthetics, preservation and symbolism/tradition. This challenge can be solved with a change in attitude, which can be done with increased knowledge about universal design, a critical attitude towards established circumstances, habituations and reuse of good universal design.