| dc.description.abstract | Denne oppgaven har til hensikt å få økt fokus på integrering av ridning som friluftsliv i planlegging. På et overordnet nivå, med allemannsretten som en felles faktor for ferdsel i utmark, er det sammenlignet arbeid gjort i Norge og Sverige. På bakgrunn av at Sverige er, og har alltid vært, en større hestenasjon enn Norge, er det interessant å se hvordan de har håndtert ridning i anleggingssammenheng. For å få svar på problemstillingen om hvordan ridning kan integreres i kommunal planlegging, er følgende metoder for datainnsamling tatt i bruk: Spørreundersøkelse, identifisere brukernes behov. Casestudier i to kommuner, Kungsbacka i Sverige, og Moss i Norge, studere og vurdere situasjon og håndtering i kommunal planlegging. Feltstudie i Sverige, se og evaluere konkrete eksempler til ulike løsninger på praktisk integrering. Resultatene fra spørreundersøkelsen viser at de fleste som driver med hest og ridning gjør det for rekreasjonens skyld. Turmuligheter er svært viktig eller avgjørende. Konflikter som avdekkes er opptråkkede stier, hestemøkk, og redsel for hester. Likevel er hovedvekten av respondentene fornøyd eller meget fornøyde med turmulighetene sine, ofte på tross av farlige delstrekninger og krysninger. Situasjonen er også ofte forskjellige sommer og vinter, på grunn av skiløpere i skogen og store mengder med snø. Casekommunene, Kungsbacka og Moss, har en ulik tilnærming til ridning som friluftsaktivitet, Kungsbacka har gått ut med en visjon om å se på muligheten for å anlegge rideveger hver gang det skal utbygges gang og sykkelveg, eller vann og avløp i aktuelle områder. På denne måten når de ut til brukerne der de er. Tiltaket har derimot vært vanskelig å gjennomføre på grunn av motstand blant grunneiere, og manglende lovverk om utforming og krav til rideveg i likhet med gang og sykkelveg. Moss er en mindre kommune med færre hester. De har valgt å tildele Moss rideklubb leie av en kommunal tomt nær Mossemarka, i håp om å samle hestene og trekke mindre staller dit. Dette er et friluftsområde med sterke brukerinteresser, og konfliktene har ført til at rideklubben har valgt å ikke bruke marka, men har fått tillatelse av kommunen til å opparbeide rideveger på egen tomt. Utfordringene er også ofte knyttet til lovverket. Vegtrafikkloven henstiller ridende til høyre vegskulder. Dette er en potensielt farlig plassering for alle trafikkanter, særlig med tilliggende gang og sykkelsti. Ridning kan integreres som friluftsaktivitet gjennom å tilrettelegge for sikre krysninger og adkomster til egnede turområder. Underlaget må være tilpasset bruk av hest og det må søkes kunnskap om hestens natur, og brukernes behov. Fokuset bør hovedsakelig være på de daglige turene, basere seg på runder og variasjon. Et annet viktig aspekt er opplysning og tydeliggjøring av lover og regler, ettersom det skapes trygghet hos brukerne når reglene er klare. The aim with this thesis is to increase the focus on integration of horseriding as a recreational activity in spatial planning. The main part of the thesis compare work done in Norway with Sweden because of the similarity between the two countries and “the general right of way” (allemannsretten), who is special for these countries and secure people the right to walk and ride in the country side as long as it does not make any harm. Still there is a difference, the amount of horses in Sweden is, and has always been higher than in Norway. Therefor it’s interesting to see how they have handled the needs of ridingpaths in Sweden. To find out how to integrate horseriding in spatial planning the following methods has been used: -Questionaire, identifying the riders needs. Case study in to municipalities, Kungsbacka in Sweden and Moss in Norway, assessing the situation and handling in planning. Field study in Sweden, looking at and evaluating concrete examples and different solutions of practical integration. The results from the questionaire show that the main part of the people who keep horses and rides, do it for the purpose of recreation. The opportunity of riding outside in the nature is very important and crucial. Conflicts that are revealed are damaged paths, horse manure and fear of horses. Still most of the riders are quite satisfied with their riding oppertunities, despite of dangerous intersections and parts of different roads. It’s also often a difference in the summer- and winter situation because of conflicts with skiers and large amount of snow. The case municipalities, Kungsbacka and Moss, has a different approach to riding as a recreational activity, Kungsbacka have a vision about looking into the possibility of establish riding paths each time it will be developed a walking- and cyclingpath, or water and sewage in the relevant areas. In this way they reach out to the users where they are. The measure, however, has been difficult to implement because of resistance among landowners, and lack of legal framework for the design and requirements for the riding path, like walking and cycle. Moss is a smaller municipality with fewer horses. They have chosen to assign Moss riding club lease of a municipal land near Mossemarka, hoping to gather the horses and attract smaller stables to the new stable. Mossemarka is an outdoor area with a strong user interest, and conflicts have led to that the riding club has chosen not to use the forest. Instead the municipality has given permission to build riding paths on their property. Based on the results from the different parts of the study the thesis assess how riding as a recreational activitiy can be integrated in planning including practical solutions such as secure intersections and access to suitable riding areas. The suface must be appropriate for horses and knowledge about the nature of horses and riders’ needs must be established. The main focus should be on the daily trips and solutions should be based on circular routes and variation. An other important aspect is to state and clarify laws and regulations as confidence is created when the rules are clear. | en_US |
