Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorAune, Jens
dc.contributor.advisorTaff, Gregory
dc.contributor.authorMeier, Sophie
dc.date.accessioned2014-02-17T11:20:25Z
dc.date.copyright2013
dc.date.issued2014-02-17
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/188011
dc.description.abstractThis study investigated how invasive Tromsøpalme (Heracleum laciniatum auct. Scand., non Hornem.) was perceived and regulated by locals on Tromsø Island. Although Tromsøpalme has negative impacts on biodiversity and a phototoxic sap that burns human skin, it is considered as a local symbol of Tromsø and is therefore appreciated by many locals. The study examined locals’/ landowners’ awareness of invasive Tromsøpalme. Furthermore, it was studied how they evaluated its values and how they ranked normative beliefs towards the regulation of this plant on Tromsø Island. Additionally it was investigated how private landowners regulated Tromsøpalme on their parcels on Tromsø Island between May and September 2012. Eleven key informants were interviewed. Furthermore, Tromsøpalme on Tromsø Island was mapped by using photos of Google Maps®/Street View®. With ArcGIS analyses and field work, private parcels were identified which contained Tromsøpalme and private parcels which did not contain Tromsøpalme. 441 mail questionnaires were sent out to the owners of these selected parcels and 199 of the returned questionnaires were included into the analysis. The key outcomes of this study were that most of the locals/landowners knew what Tromsøpalme is and whether it is on their parcel or not. Most of the respondents preferred only a partial removal of Tromsøpalme from some areas on Tromsø Island. Respondents with higher education were associated with considering Tromsøpalme as a symbol of Tromsø and evaluating a regulation of Tromsøpalme as not necessary, relative to respondents without higher education. Respondents who experienced permanent injuries of Tromsøpalme tended to think that Tromsøpalme is not important as a symbol, that Tromsøpalme is dangerous to health, and that more intrusive regulation measures are necessary, compared to respondents who did not experience injuries from Tromsøpalme. It turned out that Tromsøpalme was regulated to some degree on the parcels if, for example, somebody lived on the parcel or if the parcel was shared between several households. Parcels where Tromsøpalme was absent or was regulated so thoroughly that there was no risk of the plant setting seeds tended to be associated for example with owners living on the parcel or with one household. All key informants mentioned that although locals did not want to have Tromsøpalme in their own garden, many tolerated it in other areas on Tromsø Island. It is important that authorities communicate the issue of Tromsøpalme and the necessity to regulate it objectively. Authorities should include the locals in their decisions about regulation measures. Also, authorities could support specific private landowners, for example, those of parcels without (current) residents and of parcels shared by several households.no_NO
dc.description.abstractDenne studien undersøkte hvordan den fremmede arten Tromsøpalme (Heracleum laciniatum auct. scand., non. Hornem.) ble oppfattet og regulert av lokalbefolkningen på Tromsøya. Selv om Tromsøpalme har en negativ påvirkning på biologisk mangfold og har en etsende saft som brenner hud, regnes den som et lokalt symbol i Tromsø og er derfor verdsatt av mange innbyggere. Studien undersøkte Tromsøs innbyggeres/private grunneieres bevissthet av Tromsøpalme. Det ble undersøkt hvordan innbyggerne/grunneierne vurderte Tromsøpalme og normative holdninger i forhold til regulering av Tromsøpalme på Tromsøya. Videre ble det undersøkt hvordan private grunneierne regulerte Tromsøpalme på eiendommene sine på Tromsøya mellom mai og september 2012. Elleve nøkkelrespondenter ble intervjuet. Videre ble Tromsøpalme kartlagt på Tromsøya med bilder fra Google Maps®/Street View®. Private eiendommer hvor det vokste Tromsøpalme og private eiendommer hvor det ikke vokste Tromsøpalme i vegetasjonsperioden 2012 ble identifisert ved hjelp av ArcGIS analyser og feltarbeid. 441 spørreskjemaer ble sendt ut til grunneierne av disse utvalgte eiendommer. 199 respondenter (grunneiere) til spørreskjemaet ble inkludert i analysen. De viktigste resultatene av denne studien var at de fleste innbyggere og respondenter vet hva Tromsøpalme er og om Tromsøpalme var på eiendommen deres. De fleste respondentene foretrakk bare en delvis fjerning av Tromsøpalme fra enkelte områder på Tromsøya. Et høyere utdanningsnivå blant respondentene var assosiert med å anse Tromsøpalme som et symbol på Tromsø og å vurdere en regulering av Tromsøpalme som ikke så nødvendig, i forhold til respondenter uten høyere utdanning. Respondenter som opplevde varige skader fra Tromsøpalme hadde en tendens til å tenke at Tromsøpalme ikke er viktig som symbol, at Tromsøpalme er farlig for helsen, og syntes at grundigere reguleringstiltak av Tromsøpalme er nødvendig, i forhold til respondenter som ikke opplevde skader fra Tromsøpalme. Det viste seg at H. laciniatum i det minste ble delvis regulert dersom for eksempel eiendommene var bebodd og dersom eiendommene ble brukt av flere husholdninger. Eiendommer som ikke hadde Tromsøpalme eller hadde Tromsøpalmen som var så grundig regulert at planten ikke fikk noen blomster og ikke kunne spre seg viste en tendens til å være for eksempel bebodd av grunneier og til å være assosiert med en husstand. Ifølge informanter, selv om lokalbefolkningen ikke ønsket å ha Tromsøpalme i sin egen hage, tolererte mange at Tromsøpalme vokser på andre områder på Tromsøya. Fordi planten er verdsatt av noen innbyggere, er det viktig at myndighetene informerer på en objektiv måte om Tromsøpalme og nødvendigheten av å regulere planten. Myndighetene bør inkludere lokalbefolkningen i sine beslutninger om reguleringstiltak. Myndighetene må også kunne støtte spesifikke private grunneiere, for eksempel eiere av eiendommer uten (nåværende) beboere, og eiere av eiendommer delt mellom flere husstander.
dc.description.sponsorshipGerman Academic Exchange Service, Norwegian Forest and Landscape Institute (Skog og Landskap), Noragric (UMB)no_NO
dc.language.isoengno_NO
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Ås
dc.subjectGIS mappingno_NO
dc.subjectlandownersno_NO
dc.subjectinvasive plantsno_NO
dc.subjectmail questionnaireno_NO
dc.titleLoved and hated : perception and regulation of invasive Tromsøpalme (Heracleum laciniatum auct. Scand. non. Hornem.) in Tromsø (Norway)no_NO
dc.typeMaster thesisno_NO
dc.subject.nsiVDP::Mathematics and natural science: 400::Zoology and botany: 480::Plant geography: 496no_NO
dc.subject.nsiVDP::Mathematics and natural science: 400::Zoology and botany: 480::Ecology: 488no_NO
dc.description.embargo2017-12-31
dc.source.pagenumber159no_NO
dc.description.localcodeM-IES


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel