| dc.description.abstract | Denne oppgaven tar for seg etableringshindere i norsk dagligvarehandel, og hvilke problemer
som oppstår ved å etablere en ny, frittstående kjede.
Det norske dagligvaremarkedet er det mest konsentrerte i Europa med kun fire aktører eller
kjedegrupperinger; NorgesGruppen, Coop, Reitangruppen og ICA. Etter oppstarten av de
første kjedene på slutten av 70-tallet, fulgte det en vertikal integrasjon med grossistleddet.
Hver av de fire aktørene har nå lukkede vertikale søylesystemer, og har videreført den
vertikale integrasjonen bakover i verdikjeden.
Eksemplet med Lidls etablering i 2003 gir empiri for analyse av utfordringene ved etablering i
et konsentrert marked. Priskrig, kopiering av varesortiment og pris, problemer med
byggetillatelser, svertekampanjer i media, begrenset tilgang til varer og et særnorsk
handlemønster var noen av disse utfordringene. Lidl trakk seg ut av markedet i 2008 uten
noen offisiell begrunnelse.
Konkurransetilsynets (Tilsynet) oppgave er blant annet å fremme konkurransen i markedet.
Tilsynet har siden 2005 konkludert med at konkurransen i dagligvarehandelen er
tilfredsstillende, til tross for den sterke konsentrasjonen. Tilsynet har i perioden 2005-
2011brukt store ressurser og beløp på å forfølge leverandøren Tine, uten å vinne rettslig frem
med sine anklager, og tapt på alle punkter i Høyesterett.
Jeg har analysert fire hypoteser knyttet til etableringshindere i denne oppgaven. Siden
markedet er konsentrert er det en fare for at det oppstår et stilltiende samarbeid eller
samordnet adferd. At NorgesGruppen har best betingelser, men ikke er billigst, er en
indikasjon på dette. Lidl ble møtt med samordnet adferd på flere områder, og hypotesen om et
stilltiende samarbeid kan bekreftes.
Dagligvaredrift kan bare drives i lokaler som tilfredsstiller visse krav. Det er mangel på slike
fordi eksisterende lokaler for det meste disponeres av de fire kjedegrupperingene og deres
eiendomsselskaper. Ved nybygg av lokaler vil kjedene både ha lang erfaring, nasjonal oversikt, samt mulighet til å drive rent-seeking. Hypotesen om mangel på lokaler for ny,
frittstående kjededrift kan bekreftes.
Siden kjedegrupperingene har lukkede distribusjonssystemer vil det by på store problemer å
skaffe et varesortiment som er bredt nok til at kundene kan gjøre en ”ett-stopps” handel. Det
er mulig å få tilgang til direktedistribuerte varer som melk, øl, mineralvann og brød. I Osloområdet er det tilgang til grossistdistribuerte varer samt frukt- og grønt. Hypotesen om
problemer med tilgang til et tilfredsstillende sortiment må allikevel bekreftes da det ikke er
tilstrekkelig for å kunne drive en kjede.
Den økonomiske siden reiser to problemstillinger. De mange rabattene og bonusene og et
innfløkt transaksjonssystem gjør det vanskelig å forstå betingelsene, og dermed
lønnsomhetspotensialet for en ny kjede. Likeledes vil en nykommer i markedet ikke kunne
tilegne seg konkurransedyktige betingelser på grunn av kjedenes storskaladrift med lave
kostnader og gode innkjøpsbetingelser. Hypotesen om innfløkte systemer og at det ikke er
mulig å oppnå konkurransedyktige betingelser kan bekreftes.
Oppgaven har vist at det både er et betydelig antall uoverstigelige etableringshindere innen
norsk dagligvarehandel. Konklusjonen er at det ikke er mulig å etablere en ny frittstående
dagligvarekjede i Norge. This thesis looks into barriers to entry in the Norwegian grocery market and the challenges
that would be encountered in trying to establish a new retailer chain.
The Norwegian grocery market is the most concentrated in Europe, with only four vertically
integrated groups; NorgesGruppen, Coop, Reitangruppen and ICA. The start-up of the first
chains in the late seventies was soon followed by vertical integration with wholesalers. Each
of the four groups has closed, vertical systems, and the vertical integration continues
backwards into the value chain.
The case of Lidl’s entry in 2003 gives some good empirical information for an analysis of the
challenges of entry into a concentrated market. Price war, copying of product range and
prices, resistance in access to buildable areal, negative media reports, lack of access to certain
products, and the Norwegian customers’ trade pattern were some of these challenges. Lidl
retreated from the market in 2008 without an official reason.
The Competition Authority (CA) has the task of promoting competition in the market. CA has
since 2005 concluded that the competition within the grocery market is satisfactory, in spite of
the high concentration. CA has in the period 2005-2011 used huge resources on legal issues to
get the dairy company Tine convicted for misuse of a dominant position, but CA has lost all
the way including high court.
I have analyzed four hypotheses connected with barriers to entry. Since the market is
concentrated, there is a danger of tacit collusion. That NorgesGruppen has the best conditions
from the suppliers, but still do not have the lowest retail prices is an indication of this. Lidl
was met with predatory pricing and coordinated behaviour in different fields. The hypothesis
on tacit collusion can on the background of the analysis be confirmed.
Sales of groceries can only be done in stores with certain properties. There would be a lack of
stores for a newcomer because existing facilities already are occupied by the four groups or
owned by their property investment companies. When it comes to the building of new stores, the four groups have long experience, a national perspective and the possibility to do rentseeking. The hypothesis regarding lack of adequate stores can on this basis be confirmed.
Since the four established groups have made their distribution exclusive, a challenge is met in
order to get assortment that can satisfy the consumer with a “one-stop shop”. It seems likely
that non-wholesaler distributed goods like milk, beer, soft drinks and bread are available. In
the Oslo area, there is access to wholesaler distribution including fruit and vegetables. This is
however insufficient to run a grocery chain of a certain size and the hypothesis that a
satisfactory range of goods is unavailable is confirmed.
The economic conditions between chains groups and suppliers give rise to two different
problems. One is that the many types of rebates and bonuses and a complicated transaction
system make it hard to understand the conditions, and thus the profit potential of a new chain.
A newcomer will additionally not be able to obtain competitive conditions because of the
economy of scale of the four incumbent, they have both low costs and substantial bargaining
power. The hypothesis on complicated transaction systems with lack of access to competitive
buying conditions can be confirmed.
This thesis has shown that there both is a significant number of obstacles, and that some of
them are indeed formidable barriers to entry in the Norwegian grocery trade. The conclusion
is that it is not possible to start a new grocery chain in Norway. | no_NO |
