| dc.description.abstract | Finanskrisen som brøt ut i USA i 2007 har hatt stroe konsekvenser for økonomien i Europa.
Mange av medlemslandene i EU har merket nedgangstidene i form av store mengder
statsgjeld og høy arbeidsledighet. Noen medlemsland har måttet motta krisehjelp fra det
internasjonale pengefondet, den Europeiske sentralbanken og EU, og Hellas var det første
landet som trengte økonmisk assistanse. Denne masteroppgaven er en case-studie av den
økonomiske situasjonen i Hellas med tanke på at landet er en del av en pengeunion. Den tar
for seg om Hellas bør bli eller forlate eurosonen med utganspunkt i kostnader og fordeler ved
å fortsette å være en del av pengeunionen.
Hellas har en historie med budsjett underskudd og oppbygging av store mengder gjeld. Den
svake økonomien deres sådde stor tvil rundt om de burde inkluderes i eurosonen eller ikke. I
senere tid har det kommet frem at de jukset med tallene sine for å bli godtatt som medlem. I
denne studien er fokuset spesielt rettet mot den økonomiske historien til Hellas, eursonen som
pengeunion, utviklingen i mikroøkonomiske indikatorer i Hellas i perioden 1990 – 2011,
teorien om optimale valutaområder og hva som har blitt gjort for å løse denne finanskrisen.
Medlemslandene i eurosonen har gitt opp deres suverene pengepolitikk og gått inn i et fast
valutakurs regime, mens de har beholdt sin selvstendige finanspolitikk. Da nedgangstidene
nådde Hellas, økte underskuddet, statsgjelden akkumulerte og landet divergerte fra de andre
medlemslandene. Siden pengepolitikk ikke lenger var et tilgjengelig verktøy måtte Hellas til
slutt be om finansiell assistanse. Den europeiske sentralbanken, det internasjonale
pengefondet og EU ble enige om å redde dem ut av krisen, men til gjengjeld ble Hellas pålagt
strenge innstrammingstiltak som har strammet til den greske økonomien.
Arbeidsledighetsraten i landet har nådd rekordhøye nivåer og BNP veksten har vært negativ
hvert år siden 2007 til 2012. Spørsmålet er om Hellas bør fortsette å kjempe for å bli i
eurosonen eller om de bør forlate den.
For å svare på dette spørsmålet har det blitt utført en analyse av kostnadene og fordelene ved å
være et medlem av eurosonen. Teorien om pengeunioner og nødvendige egenskaper for å
være i et optimalt valutaområde har blitt brukt for å belyse noen av aspektene ved å være et
eurosone medlem. Resultatene er at Hellas ikke ser ut til å danne et optimalt valutaområde
sammen med de andre medlemslandene. Landet er relativt lukket, har stor sannsynlighet for å
bli utsatt for flere asymmetriske sjokk og har lav fleksibilitet. I tillegg ser det ikke ut til at
redningspakken i 2010 fungerte som man håpet på, de store effektene uteble. Det er også
indikasjoner på skjørhet i hele eurosonen, med tanke på at meldemslandene har beholdt sin
uavhengige finanspolitikk og ser ut til å opleve nedgangstidene på veldig forskjellige måter.
Hellas sin fremtid i eurosonen ser derfor skjør ut etter disse analysene, men det ser heller ikke
ut til å være noen gode alternativer. The financial crisis that hit the US in 2007 has had large consequences for the economy in
Europe. In the European Union many countries have experienced the recession in terms of
large amounts of government debt and high unemployment. Some member states have
required emergency assistance from the IMF, the ECB and the EU, the first country that
needed this kind of help was Greece. This thesis is a case study of Greece’s economic
situation as part of a monetary union, and studies whether Greece should stay of leave the
eurozone in terms of costs and benefits.
Greece has a history of running budget deficit and large amounts of government debt. There
were many doubts of including them in the eurozone because of their weak economy, and it
has later been revealed that they tricked with their numbers to be approved. In this study the
focus is specially directed on the economic history of Greece, the eurozone as a monetary
union, the development in microeconomic indicators in Greece in the period 1990-2011, the
theory of optimal currency areas and the actions taken to solve the financial crisis.
In the eurozone the member states have surrendered their monetary policy and entered a fixed
exchange regime, while maintaining an autonomous fiscal policy. When the recession reached
Greece, the deficit increased, the government debt accumulated and the country diverged
from the other member states. Without having any monetary policy instruments available,
Greece in the end had no other choice than to ask for financial assistance. The ECB, IMF and
EU agreed to bail them out, but in return Greece had to impose austerity measures that have
tightened the Greek economy. The unemployment in the country has reached record high
levels and the GDP growth has been negative each year since 2007 until 2012. The question is
whether Greece should keep fighting to stay in the Eurozone or if they should leave.
To answer this question, an analysis of the costs and benefits of being a eurozone member has
been implemented. The theory of monetary unions and the necessary characteristics of an
optimal currency area have been used to lighten some of the aspects of being a eurozone
member. The results are that Greece does not seem to form an optimal currency area with the
rest of the eurozone member states. The country is relatively closed, is likely to experience
asymmetric shocks and has low flexibility. In addition, the bailout package in 2010 does not
seem to have fulfilled its purpose; the large effects have failed to appear. There are also signs
of fragility in the whole eurozone, as the countries have maintained their autonomous fiscal
policy and seem to be experiencing the recession in very dissimilar ways. Greece’s future in
the eurozone seems fragile after these analyses, but there do however not seem to be any good alternatives | no_NO |
