| dc.description.abstract | Sammendrag
Til tross for jevn økonomisk vekst over tid rangeres Norge lavt på innovasjonsevne. Dette omtales som ”det norske paradokset” og bygger på påstanden om at innovasjon er en forutsetning for økonomisk vekst. Paradokset har reist stor debatt i hjemland og utland, men mange forklaringsforsøk har resultert i en fragmentert og uoversiktlig debatt. Med denne studien ønsker vi å bidra til en bedre forståelse av det norske paradokset, ved å samle og analysere hovedtrekkene i debatten.
Vi har gjennomført en kvalitativ casestudie der Norge som innovasjonsland er casen. Utgangspunktet er måltavlen Innovation Union Scoreboard som rangerer landet på 17.plass i Europa i innovasjonsevne. Datagrunnlaget baserer seg på uttalelser i den offentlige debatten og intervjuer analysert opp mot presentert teori.
Vi fokuserer på indikatorgruppene der Norge har sine relative svakheter i forhold til gjennomsnittet i EU. Vi ser først på indikatorene som inngår i disse gruppene, Norges resultater og utviklingen over tid. Deretter ser vi på om indikatorene er gode mål på innovasjon. Studien konkluderer med at flere av indikatorene i IUS har svakheter når det kommer til å måle innovasjon, både generelt og i Norge spesielt. Den offentlige debatten trekker frem elementer rundt indikatorenes relevans, og sammen kan de virke utslagsgivende for Norges rangering. Også særnorske forhold utover innovasjon kan ha innvirkning på landets økonomiske resultater, og slik delvis forklare paradokset.
I siste del av studien ser vi på om resultatene fra innovasjonsundersøkelsen er pålitelige. Denne spørreundersøkelsen sendes til norske foretak og utgjør datagrunnlaget for flere indikatorer i måltavlen. Studien konkluderer med at noen forhold svekker påliteligheten til resultatene av undersøkelsen, og sammenlignbarheten mellom deltakende land.
Vi mener de presenterte svakhetene ikke er grunnlag nok til å avfeie hele måltavlen. Flere sentrale aktører synes likevel å bortforklare Norges lave rangering. Dette bidrar til en offentlig debatt som er ufullstendig. Selv om Norge står stødig i dag er det uvisst om dagens praksis legger til rette for fremtidig omstillingsevne. Vi mener at indikatorene og innovasjonsundersøkelsen bør forbedres, men også at resultatene bør følges opp av aktørene i innovasjonssystemet.
Abstract
Despite long lasting economic growth, Norway ranks low on innovation. This is a paradox referred to as “the Norwegian puzzle”, based on the claim that innovation is a requirement for economic growth. The puzzle has raised debate both domestically and abroad, but many explanatory attempts have resulted in a fragmented and complex debate. With this study we wish to contribute to a better understanding of the Norwegian puzzle, by gathering and analyzing the main features of the debate.
We have conducted a qualitative case study of innovation in Norway, by looking at the Innovation Union Scoreboard, which ranks Norway number 17 in Europe on innovation performance. The data is based on statements from the public debate and interviews analyzed against presented theory.
We focus on the groups of indicators where Norway has its relative weaknesses compared to the EU average. First, we look at the indicators included in these groups, results for Norway and the development over time. Then, we consider whether the indicators present relevant measures of innovation, both generally and in Norway especially. The public debate highlights many elements with regards to the indicators relevance, and all together they seem influential for the country’s low ranking. Also conditions peculiar to Norway beyond innovation can have an effect on the country’s economic results, and in that way partially explain the puzzle.
In the last part of the study we look at the results from the innovation survey and whether they are reliable. This is a survey answered by Norwegian enterprises that result in data material for many indicators used in the scoreboard. The study concludes that some factors weaken the reliability of the results of the survey, and the comparability between participating countries.
We believe the presented weaknesses are not enough to dismiss the scorecard. Still, central actors seem to rationalize Norway’s low ranking. This contributes to an incomplete public debate. Although Norway’s position is solid today, it is unclear whether today’s practice facilitates future agility. We believe the indicators and the innovation survey should be improved, but also that the results are caught up by the actors in the innovation system. | no_NO |
