Hvem betaler for svømmehallene? : En økonometrisk analyse av utgifter til pengespill

Abstract

Overskuddet fra statlige pengespill er med å finansiere fellesgoder i kultur-, organisasjons- og idrettsektoren i Norge. På bakgrunn av Norsk Tippings omsetningstall finner oppgaven negativ sammenheng mellom medianinntekt og omfanget av pengespill i norske kommuner. Dette indikerer at statlige pengespill er en regressiv form for skattlegging. En multippel regresjon viser negativt parameterestimat for inntekt også etter korrigering for sosioøkonomiske forklaringsvariabler som arbeidsledighet og utdanningsnivå. Forbruksdata fra norske husholdninger bekrefter det regressive elementet ved lotteribeskatningen, samtidig som inntekt og andre sosioøkonomiske variabler viser seg å ha lav forklaringsverdi på husholdningsnivå. Tidligere forskning benytter inntektselastisiteter fra multippel regresjonsanalyse for å bestemme graden av regressivitet for pengespill. Oppgaven diskuterer også hvorvidt dette er en korrekt metode. The profits from the national lotteries are funding public goods supplied by the cultural sector, sports sector and non-governmental organizations in Norway. Using turnover data from Norsk Tipping, the thesis finds negative correlation between median income and the amount spent on lotteries in Norwegian municipalities. This indicates that state-run gambling is a form of regressive taxation. Controlling for socio-economic variables such as unemployment and education, a multivariate regression also gives a negative parameter estimate for income. Analyses of consumption data from Norwegian households confirm the regressive element of lottery taxation. However, income and other socio-economic variables predict gaming expenses to a low degree. Previous research uses a multivariate approach, reporting income elasticities in order to determine the degree of regressivity. This thesis also discusses the validity of this method.