Hvordan øke implementering og utvikling av velferdsteknologi gjennom samhandling mellom kommuner og private virksomheter?

Abstract

Sammendrag

  Tema for denne oppgaven er hvordan de norske kommunene kan samarbeide med private virksomheter for å implementere og utvikle bærekraftig velferdsteknologi. Velferdsteknologi får mye oppmerksomhet, og blir sett på som en nøkkel til å løse morgendagens velferdsutfordringer. Samarbeid er en sentral faktorer for å lykkes med arbeidet, men samarbeid er også en utfordring fordi verken kommunene eller private virksomheter er vant til å samarbeide med hverandre. Tidligere har kommunene kunnet kjøpe ”hyllevarer” fra private virksomheter, men det finnes ikke lenger hyllevarer som kan løse fremtidens dilemma med økende aldrende befolkning og knappe ressurser i helse- og omsorgsektoren. Tidligere forskning har viet lite oppmerksomhet til hvordan samarbeid kan bære frem ny velferdsteknologi. Det benyttes et utforskende forskningsdesign med fire case. Data er hentet inn gjennom seksten kvalitative intervjuer med danske og norske representanter fra kommuner og private virksomheter. Et viktig funn er behov for nye typer samarbeidsmodeller mellom kommuner og private virksomheter. For å løse de demografiske utfordringene vi står overfor er det viktig at kunnskap blir utviklet og foredlet innen offentlig sektor. Det argumenteres for at offentlig sektor må ta større risiko og åpne opp for nye kilder til kunnskap og innovasjon. Et annet hovedfunn er at det er grunn til å tro at den største hindringen for samhandling omhandler et lederskapsfenomen. Behov for innovasjonskompetanse i kommunene fremstår som et tredje hovedfunn i undersøkelsen. En bevissthetsendring må til i kommunen for at et samarbeid på tvers av sektorer og fagdisipliner kan fremme innovasjon i offentlig sektor. Nøkkelord: Innovasjon i offentlig sektor, samhandling, velferdsteknologi.