| dc.description.abstract | Etter finanskrisen i 2007 – 2009 var det tydelig at de gjeldene bankreguleringene ikke var gode nok. I perioden før krisen, hadde banker over flere år drevet med aggressiv utlånsvirksomhet og verdipapirisering uten å ta nok hensyn risikoen ved at denne virksomheten var så avhengig av fremtidig oppgang i boligpriser. Når boligmarkedet snudde, var ikke bankene godt nok forbrett til å kunne dekke sine tap. Det hadde tatt for stor risiko.
Konsekvens av dette ble en stor internasjonal finanskrise. Det er flere grunner til at banker tar større risiko enn det som vil være ønskelig for samfunnet.
Aktører i banken som ledelsen, eierne og kreditorer har alle ønske om at banken skal drives på en måte som ganer deres interesser. Dette blir forklart blant annet i en modell om bankens økonomiske situasjon og lederens insentiver, og systemviktige banker som er ”to big to fail”.
For å gjøre bankene bedre rystet til å kunne stå i mot økonomiske problemer, samt redusere insentiver til risikotakning er man nå i en prosess med å bytte ut eksisterende regelverk, kalt Basel II med et nytt regelverk, Basel III. Dette regelverket krever at banker skal ha mer
egenkapital enn før med mulighet til mot sykliske tiltak i oppgangskonjunkturer, mer
langsiktig finansiering av likviditet og begrensinger på uvektetkjernekapital.
For å se hvordan norske banker tåle økt usikkerhet i interbank markedet, tar oppgaven for seg hvordan og hvilke konsekvenser usikkerheten vil ha. Dette skal gjøres gjennom en stresstest,
hvor jeg tar utgangspunkt i et risikopåslag på interbank rente, og ser konsekvensen dette påslaget har for real og finansøkonomien. Påslaget vil gjøre at økonomien vil komme i en
nedgangskonjunktur. Nedgangskonjunkturen vil øke husholdninger og foretaks mislighold av
lån. Mislighold av lån fører til økonomisk tap for bankene. Analysen vil da ta for seg om disse tapene er så store at de vil gå utover bankenes soliditet. After the financial crises in 2007 -2009 it became clear that the current bank regulations were
no good. In the years before the crises the banks had accomplished aggressive loaning and securitisation without considering the risk. A risk that was dependent to the future rise in the housing marked. When the housing marked turned, the banks were not prepared to cover their losses. They had been taking too big of a risk, and the consequent was a huge international
financial crises. Banks take bigger risks then what is desirable for several reasons. Bank operators like the leaders, the owners and the creditors all want the bank to be run in a way that benefits their own interests. This is explained in a model of the bank's financial situation and the manager's
incentives, and systemically important banks that are "to big to Fail".
To prepare the banks against financial problems, and also reduce Incentives for risk exposure, there are now exchanging the current rules, called Basel II with a new set of rules called Basel III. These rules demands the banks to have more equity capital than before with possibilities
for cyclic effort in the upturn of the economy, more long-term financing of liquidity and limitations on leverage ratio.
This paper looks at how and what kind of consequences the insecurity in the Interbank
marked can cause. This will be achieved through a stress test, where I is based on a risk premium on the interbank rate, and see the consequence that the premium is for real and financial economy. Mark-up will make the economy will be in a recession. Downturn will increase households and companies default on loans. Default on loans lead to financial losses
for banks. The analysis will examine whether these losses are so large that they will go beyond the banks' solvency. | no_NO |
