| dc.description.abstract | Gull og sølv er en investeringsform som skiller seg fra investering i aksjer og fond. De to metallene kan fungere som en safe haven i porteføljemessig sammenheng, og har andre karakteristikker enn vanlige aksjer, som konstant kjøpekraft. Flere hevder at gull ikke er en investering, det er penger. I oppgaven antas det at det foretas en investering i fysisk gull og sølv. Teknologien har gjort det enklere for en investor å kjøpe fysisk gull og sølv gjennom flere forhandlere på nettet, samtidig som at antall forhandlere har ekspandert.
Gjennom analysen er det anvendt generell porteføljemaksimering for å identifisere porteføljer som skiller seg ut med hensyn på avkastning og risiko. Intensjonen er å minimere den totale risikoen samtidig som at investoren oppnår et tilfredsstillende avkastningsnivå. Porteføljene er vurdert i henhold til konkrete prestasjonsmål, hvor Sharpe benyttes for identifikasjon av optimale porteføljer. I investeringssammenheng er det brukt månedlige historiske data for MSCI World TR og London Fix gull og sølv i perioden 1993-2011. Hele utvalgsperioden er inndelt i de tre delperiodene 1993-1999, 1999-2007 og 2007-2011. Det antas at investoren utvelger sine porteføljeandeler basert på historiske avkastninger, og investerer i en bestemt periode (36 måneder) i 1999, 2007 og 2011.
Empirisk analyse indikerer for det første at avkastningene til gull og sølv har konsistente trender med signifikante positive korrelasjonskoeffisienter i hele utvalgsperioden.
For det andre viser analyse ved porteføljemaksimering at det er sterkere insentiver for å inkludere gull i porteføljen ved en positiv Sharpe (0,48) i investeringsperioden 2007-2010 fremfør sølv (0,1). Resultatene for investeringsperioden 1999-2002 viser negativ Sharpe for gull og sølv, som en direkte konsekvens av at avkastningen underpresterer i sammenheng med risikofri investering. Gull og sølv har hatt en positiv effekt på avkastning og risiko sammen med MSCI World, ved at de optimale porteføljene totalt sett har ført til en lavere risiko. Gull har oppnådd den laveste risikoen, og blir derfor ansett som bedre alternativ enn sølv. I utvelgelsesprosessen av optimale porteføljer har gull og MSCI World gitt høyere Sharpe for 1999-2007 og 2007-2011, mens sølv og MSCI World har gitt best Sharpe i 1993-1999.
Den siste analysedelen undersøker hvorvidt metallene har fungert som en inflasjonssikring ved distributed lag model hvor Consumer Price Index (CPI) er anvendt. Sammenhengen mellom de logaritmiske prisendringene er sterkest i perioden 2007-2011 og generelt svakest i perioden 1993-1999. Regresjonsanalysen indikerer at det i perioden 2007-2011 er en signifikant positiv sammenheng mellom gull og CPI uten lag og signifikant negativ sammenheng mellom gull og CPI en måned før. De to andre periodene mellom gull og CPI viser ingen signifikante positive eller negative koeffisienter på CPI, og generelt er forklaringseffekten lavere enn i 2007-2011, der den var på 30 %.
Regresjonanalysen viser at avkastningsendringene i gull og sølv sammenlignet med CPI er sterkest uten lag på CPI, som indikerer at gull og sølv endrer seg positivt med en økning i denne. Effekten er størst mellom metallene og CPI uten lag i siste delperiode, og det er indikasjoner på at metallene beveger seg i samme retning som CPI. Avkastningene på gull og sølv har samtidig vist en negativ signifikant sammenheng med CPI med to måneds lag i perioden 1999-2007 og signifikant negativ sammenheng med en måneds lag i perioden 2007-2011. En økende forklaringskraft mot nyere tid impliserer at avkastningene til gull og sølv i en større grad enn før forklares av CPI, med rundt 30 % forklaringseffekt i 2007-2011. | en_US |
