Etikk i Norske banker

Abstract

Denne oppgaven tar for seg utfordringer knyttet til bruken av etiske retningslinjer i norske banker. Norske banker står ovenfor en fundamental utfordring knyttet til det å levere gode finansielle resultater på en langsiktig og bærekraftig måte slik at de fremstår som en ansvarlig aktør som bidrar til å fremme økonomisk vekst i samfunnet. Bankene er da avhengige av en tillit fra omgivelsene for at de skal få innskudd og dermed grunnlag for videre drift. For å sikre denne tilliten har de fleste norske banker innført etiske retningslinjer, noe som blir ansett som et symptomatisk problem. Et symptomatisk problem fordi det blir innført etiske retningslinjer som en reaksjon på den fundamentale utfordringen. Dette blir presentert som et komplekst problem fordi det er mye usikkerhet, usikre koblinger og effekter. For å forklare og systematisere det komplekse problemet er det benyttet en arketypemodell og Leverage point modellering. Dette vil peke på ulike sammenhenger, utfordringer og bieffekter av tre ulike tilnærminger til etikk i norske banker, samt gi en pekepinn på hvor man bør sette inn kreftene for å kunne gjøre en reell endring i organisasjonen. Det vil også bli benyttet et positivt menneskesyn i den tro at folk innerst inne vil gjøre det som er etisk riktig. Det er gjort intervjuer i tre norske banker for å underbygge og problematisere det som diskuteres. Det er observert i teori og uttrykt gjennom intervjuer at det er tre ulike tilnærminger knyttet opp mot det å jobbe for å forebygge uetisk atferd. Nemlig det å følge lover og regler, en compliancebasert tilnærming, hvor man lager egne regler for virksomheten som et tillegg til lover og regler. Og en prinsippbasert tilnærming hvor man uttrykker organisasjonsverdier som reflekterer organisasjonsverdiene og en vil at de ansatte skal etterleve for at det skal handles etisk riktig. Bankene er nødt til å forholde seg til gjeldende lover og regler, men de benytter seg også av en blanding av en compliancebasert tilnærming og en prinsippbasert tilnærming for å motvirke uetisk atferd. Gjennom å sette disse arketypene opp i figurer ser man at ved å følge lover og regler og ved å basere seg på en compliancebasert tilnærming til etikk vil det kunne oppstå en risiko for smutthullsetikk. Fordi handlingen som gjøres, ikke er i tråd med intensjonen til reglen vil den være uetisk, over tid kan dette utvikle seg til å bli normen. Noe som vil kunne svekke arbeidet mot den fundamentale utfordringen samt bidra til å øke det symptomatiske problemet på en måte som er vanskelig å oppdage. Med en prinsippbasert tilnærming vil man derimot slippe smutthullstenkning, men man vil stå ovenfor utfordringer knyttet til de ansattes etiske bevissthet. For å kunne handle etisk riktig krever det ferdigheter og vilje til å se utfordringene når man møter de. Her har ledelsen et stort v ansvar for å lære opp de ansatte til å ha en høy etisk bevissthet. Det å utvikle en høy etisk bevissthet vil kunne motvirke det som kalles moralsk stumhet, et manglende språk og forståelse for moralske utfordringer. E-læringsprogrammer er i stor grad brukt av norske banker for å øke fokuset og forståelsen for bankens etiske regelverk. Dette arbeidet kan være et viktig hjelpemiddel gitt at det er gjort på en ordentlig måte. Det å se etiske utfordringer er ikke nødvendigvis lett og krever trening og diskusjoner. Et e-læringsprogram vil i seg selv ikke være nok for å sikre etisk atferd, men det kan være som er skritt på veien. Gjennom leverage point modellering blir det tydelig at muligheten til å selv utforme reglene for organisasjonen vil kunne gi store virkninger fordi det bidrar til å heve den etiske bevisstheten og retter søkelyset mot det ledelsen finner problematisk og viktig. Ved å benytte seg av en prinsippbasert tilnærming vil man kunne få enda større effekt på den fundamentale utfordringen, men risikoen ved å kun benytte seg av en prinsippbasert tilnærming virker stor for bankene. Det er i tillegg observert at det er vanskelig å registrere og rapportere hendelser som uetiske innad i de norske bankene. Her står ledelsen ovenfor en stor utfordring for uten at det blir rapportert om uetisk atferd vil det være vanskelig for ledelsen og hindre at det skjer. Dette gjelder uansett hvilken tilnærming man benytter seg av. Det konkluderes med at det å heve den etiske bevisstheten er en nøkkel for å få en etisk organisasjon, men også det å lage gode rapporteringskanaler er viktig for å skape en lærende organisasjon som er i stand til å jobbe med etiske utfordringer. Etikk er en utfordring som ikke forsvinner og som krever konstant oppmerksomhet. Det er ingen riktig måte å jobbe med etikk, men det er veldig viktig å jobbe med etikk, spesielt i bankbransjen grunnet deres spesielle fundamentale utfordring. Abstract This thesis addresses the challenges associated with the use of ethical guidelines in Norwegian banks. Norwegian banks are confronted with a fundamental challenge related to delivering good financial results on a long term and in a sustainable manner. In this way they will stand out as a responsible actor in promoting economic growth. The banks are dependent on the trust from their surroundings for them to get their deposit and this is the basis for continuous operations. To secure this trust, most Norwegian banks has implemented ethical guidelines. This are considered as a symptomatic problem because the ethical guidelines is a reaction on the fundamental challenge. This is presented as a complex problem because of its uncertainty, unsecure links and effects. In order to explain and systematize the complex problem it used an archetype model and leverage point modelling. This would point in different contexts, challenges and side effects of three different approaches to ethics in Norwegian banks, and give an idea of where you should insert the power to make a real change in the organization. There will also be used a positive view on mankind in the belief that people basically want to do what is ethically correct. It is done interviews in three Norwegian banks to support and discuss the “problematique” of this thesis. It has been observed in theory and expressed in interviews that there are three different approaches related to the work to prevent unethical behaviour. Namely, the laws and regulations, a compliancebased approach, where it is created own rules for the business as a supplement to laws and regulations. And a principle-based approach where one expresses the organizational values that reflect the organizational purpose so that the employees know what values to reflect in their work. In this way the work will reflect the ethical stance of the organization. Banks are required to comply with applicable laws and regulations, but they also use a mixture of a compliance-based approach and a principle-based approach to discourage unethical behaviour. By putting these archetypes into figures we see that by following laws and rules and by relying on a compliance-based approach to ethics, there may be a risk of loophole ethics. Because the actions that are done are not in the intent of obeying the rule, hence the action will be unethical. Over time this can evolve to become the norm. Something that could weaken efforts against the fundamental challenge and help to increase the symptomatic problem in a way that is difficult to detect. With a principle-based approach, one would not have the challenge of loophole thinking, but you will be faced with the challenges associated with the employees' ethical awareness. In order to act ethically correct it requires skill and determination to see the challenges you face. Here, management has a great responsibility to train employees to have a high level of ethical awareness. With a high develop vii ethical awareness one will be able to counteract what is called moral muteness, a lack of language and understanding of the moral challenges. E-learning software is to a large extent used by Norwegian banks to increase focus and understanding of the bank's ethical rules. This work can be an important tool given that it is done in a proper manner. To see ethical challenges are not necessarily easy and requires practice and discussions. An e-learning software will in itself not be sufficient to ensure ethical behaviour, but it may be that step in the right direction. Through the leverage point modelling, it becomes clear that the opportunity to formulate rules for the organization will give great impact because it contributes to raising the ethical awareness and focuses on what the management finds problematic and important. By making use of a principlebased approach one will be able to get even bigger impact on the fundamental challenge, but the risk seems to be too large for the banks. It is also observed that it is difficult to detect and report events as unethical within the Norwegian banks. Here the management facing a major challenge, for without it being reported any unethical behaviour will there be difficult for the management to prevent it from happening. This applies no matter which approach you use. It is concluded that to raise the ethical awareness is a key to an ethical organization. Also to make and use good reporting channels are important for creating a learning organization that is able to face different ethical challenges. Ethics is a never ending challenge, and it requires constant attention. There is no right way to work on ethics, but it is very important to work on ethics, especially in the banking industry due to their unique fundamental challenge.