| dc.description.abstract | Hovedformålet med denne oppgaven har vært å verdsette den kostnaden det medfører å føle utrygghet knyttet til risiko for skadeflom på egen bolig, i tillegg til å undersøke hvilke variabler som påvirker etterspørselen for flombeskyttelse. Verdsetting av utrygghetskostnaden er viktig i et velferdsøkonomisk perspektiv, da det vil kunne bidra til mer helhetlige nyttekostnadsanalyser av flomtiltak.
Av denne grunn ble det utført en betinget verdsettingsstudie i to kommuner i Norge som begge har betydelige områder som er utsatt for flom. Kostnaden ved utrygghet blir regnet som forskjellen på det respondentene er villige til å betale i økt forsikringspremie mot at de får dekket alle materielle kostnader dersom deres bolig skulle bli rammet av skadeflom, og det de er villige til å betale i årlige avgifter for at kommunen skal sette i gang flomtiltak som vil hindre flomskader i utgangspunktet. I begge scenarioene unngår man alle utgifter knyttet til skadeflom, men i scenarioet der det blir satt i gang fysiske tiltak mot flom unngår man også de psykiske belastningene som skadeflom og risiko for skadeflom kan medføre.
Resultatene viser at betalingsvilligheten for flomtiltak primært blir påvirket av hvor utsatt man bor for flom, hvorvidt man har personlige erfaringer med skadeflom, hvem man synes har hovedansvaret for forebygging, grad av altruisme og inntekt. Betalingsvilligheten for en bredere forsikringsordning mot flom blir i tillegg påvirket av risikoaversjon, alder, og hvorvidt man er i arbeid eller har høyere utdanning. Den gjennomsnittlige betalingsvilligheten var høyere for fysiske tiltak enn for en bredere flomforsikring, hvilket tyder på at det er noe mer enn bare de direkte, målbare utgiftene folk har verdsatt, og at det derfor finnes en utrygghetskostnad ved flomrisiko. Dette inntrykket blir forsterket av det faktum at personlig erfaring med skadeflom er negativt forbundet med betalingsvillighet for en bredere flomforsikring, og positivt forbundet med BV for fysiske flomtiltak. Respondentene som har opplevd skadeflom ser med andre ord ingen behov for en endring på den norske forsikringsordningen, men på tross av at de er fornøyde med forsikringen ønsker de allikevel å betale for å unngå flom i utgangspunktet. Differensen mellom betalingsvillighet for fysiske tiltak og en bredere flomforsikring ligger i gjennomsnitt på 92 kroner per husstand per år, og dette beløpet tolkes som størrelsen på utrygghetskostnaden. Denne kostnaden bør tas hensyn til i nyttekostnadsanalyser i fremtidige vurderinger av flomtiltak. The main purpose of this paper is to value the cost of feeling unsafe due to risk of flooding of
one’s home, and also to find out which variables affect the demand for flood-protection.
Valuation of the cost of feeling unsafe is important in a welfare economics perspective, as it
can contribute to a more comprehensive cost-benefit analysis of flood prevention.
With this aim in mind, a contingent evaluation study was carried out in two Norwegian
municipalities that both run significant risk of flooding in relatively large, inhabited areas.
The cost of feeling unsafe is measured as the difference in what the respondents are willing to
pay (WTP) for a broader insurance scheme that ensures that all their material expenses will be
covered in the case of flooding of their homes, and their WTP for physical flood prevention
that would prevent damage to their home from the outset. In both scenarios all expenses due
to flooding will be avoided, but in the case where preventive action is taken, one would also
be exempt of all the psychological costs that flooding can cause.
The results of the study show that the WTP for preventive action is primarily affected by how
exposed to flooding the respondents perceive themselves to be, whether or not they have
experienced flooding of their home, who they think have the main responsibility for
preventive action, the degree of altruistic personality traits, and the size of their income. In
addition to these variables, the WTP for a broader flood-insurance scheme is also affected by
how risk aversive the respondents are, their age, employment status, and level of education.
The average WTP was higher for the preventive measures than for the broader floodinsurance
scheme, which suggests that it is not only the flood-related expenses the
respondents have valued, and that there is indeed a psychological cost due to the risk of
flooding. This impression finds further support in the fact that experience of flooding in one’s
own home has a negative impact on the WTP for a broader insurance scheme, and a positive
impact on the WTP for preventive action. This means that these respondents have no wish for
any changes in the Norwegian insurance scheme as it is considered more than good enough,
however, despite the good insurance, they would still like to avoid flooding in the first place.
The difference in the two WTPs is on average 92 NOK per household per year, and this is
interpreted as the size of the cost from feeling unsafe. This cost should be included in future
cost-benefit analysis of preventive action against flooding. | no_NO |
