| dc.description | Forord
Denne oppgaven er skrevet ved handelshøyskolen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), våren 2011. Oppgaven er skrevet med bakgrunn i økonomi og administrasjonstudiet, med hovedprofil i finans. Masteroppgaven er avslutningen på mitt femårige siviløkonom studie.
Hovedinnholdet i oppgaven er en analyse av hvilke faktorer som påvirker matprisene på lang sikt. Og hvordan den historiske utviklingen i kjøpekraft kan brukes som bakgrunn for analyse av den fremtidige utviklingen.
Gjennom studiet har jeg fått god kjennskap til finans, mikroøkonomi, makroøkonomi og jordbrukspolitikk. Sammenhengen mellom disse fagene har vært svært nyttig for analysen av den langsiktige utviklingen av matprisene.
Gjennom arbeidet med oppgaven har jeg lært mye om sammenhenger mellom ressursutnytting og matpriser. Det har også vært lærerikt å utfordrende å jobbe selvstendig med en oppgave over et semester
Jeg ønsker å takke veilederen min, professor Normann Aanesland for god veiledning og et interessant år. Jeg vil også takke Andrè , Unni, Anne og Ludvig for korrekturlesing og retting av oppgaven.
Miljøet og studentene på lesesalen vært til stor nytte som faglige og sosiale støttespillere gjennom det siste studieåret. Julie Tangstad og Ingrid Luke skal ha en stor takk for at de har stilt opp på skolen med friskt mot hver dag. Uten dem hadde hverken oppgaven eller semesteret blitt det samme. | no_NO |
| dc.description.abstract | Utgangspunktet for oppgaven er den historiske utviklingen i den relative matprisen på verdensmarkedet. Problemet som analyseres er hvorvidt den siste tids prisøkning på mat er starten på et trendskifte der relativ matprisen bryter med den fallende trenden. Relativ matpris er definert som arbeidstid i forhold til basis matvarer som korn.
Verdens befolkning har doblet seg i antall flere ganger de siste to århundrene. Teknologi og investeringer har klart å øke matproduksjonen i en høyere takt enn befolkningsveksten. Det har alltid vært vanskelig å predikere den teknologiske utviklingen, men det er mulig å predikere teknologiske endringer som fører til økt produktivitet, uten å gå nærmere inn på hva endringene blir.
Langsiktig utvikling i velstand og befolkning er de viktigste faktorene på etterspørselsiden. Tilgjengelig areal og produktivitetsfremmende investeringer er viktig på tilbudssiden. Politikk, institusjoner, internasjonal handel og energipriser påvirker matpriser gjennom tilbud og etterspørselsiden. Disse kan være vel så viktige for prisene som rene markedsstyrte faktorer på etterspørsel og produksjonssiden.
Matproduksjon utenfor tradisjonelt landbruk er i utviklingsfasen og særlig fiskeoppdrett har vist seg å ha stort potensial som rimelig produsent av fiskekjøtt. Kina er det landet som har utviklet denne industrien mest, men veksten er stor også i andre land og det er ikke noe som tyder på at veksten avtar.
Befolkningsveksten har vært stor i de forrige 40 årene, men veksten er avtagende og den forventes å gå mot null de neste 40 årene. Velstandsvekst virker dempende på fødselsrater og høyere velstand fører til lavere befolkningsvekst. Etterspørselen etter mat er uelastisk for lavinntektskonsumenter, og elastisk for høyinntektskonsumenter. Velstandsendringer på høyere nivåer påvirker dermed mindre enn de har gjort historisk.
Det er ikke mulig å se en absolutt begrensning på areal eller produksjon på arealet som begrenser tilbudet på lang sikt. Det er et spørsmål om marginalkostnadsøkning i produksjonen hvis tilbudet må økes på lang sikt.
Konklusjonen er at produktivitetsveksten vil øke tilbudet tilsvarende etterspørselen. Den relative matprisen vil fortsette å falle også i fremtiden. Det vil derfor ikke bli et trendskifte i prisene.
Historical prices, and development in how much one has to work for food from the 1600s to the present day, are the background of the analyses. The problem being analyzed is whether the recent increase in the price of food is the beginning of a trend shift, where food prices violate the falling trend.
Long-term development of wealth and population are the main factors on the demand side. Available-agricultural land and productivity-enhancing investments are important on the supply side. Politics, institutions, international trade and energy prices affect food prices through supply and demand side. These can be just as important to the prices that pure market-driven factors on the demand and production.
World population has doubled in number several times over the past two centuries. Technology investments and economy of scale have managed to increase food production in a higher rate than population growth.
Food production outside the traditional agriculture is developing and in particular fish has been shown to have great potential as an inexpensive producer of fish meat. China is the country that has developed this industry the most, but there is growth in other countries as well, and there is no evidence that growth will stop.
It is not possible to see an absolute limit on the acreage or production on land that restrict the supply in the long term. It is a matter of marginal increase in cost of production, if the supply must be increased in the long term. Population growth has been strong in the last 40 years, but growth is slowing and is expected to move towards zero in the next 40 years. Prosperity growth on effect of reducing the birth rates and higher wealth leads to lower population growth.
Concluding remarks are that prices will continue to fall, and there will not be a shift in relative food prices. | no_NO |
