Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorTangstad, Julie
dc.contributor.authorLuke, Ingrid
dc.date.accessioned2011-11-01T08:07:26Z
dc.date.available2011-11-01T08:07:26Z
dc.date.issued2011-11-01
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/187243
dc.description.abstractTemaet for oppgaven er store investeringer i landbruket. Fokuset er å kartlegge om man tar hensyn til risiko ved investeringer i landbruket som har fått støtte fra Innovasjon Norge. Innovasjon Norge gir hvert år ut betydelige beløp i form av Bygdeutviklingsmidler som går til tiltak innenfor tradisjonelt landbruk. De har imidlertid sett at det er forskjell på hvor godt bønder driver gården, både driftsmessig og økonomisk, og ønsker derfor en undersøkelse av risikovurderinger. Empirien bygger på intervju med ni bønder i Østfold og Akershus, som investerte i 2008. Vi har også sett på regnskapstallene før, under og etter investeringen. Antall driftsenheter går ned, samtidig som at jordbruksarealet holder sg stabilt på cirka 10 millioner dekar. Trenden er at gårdene blir færre og større, med en mer spesialisert drift. Mellom 1999 og 2010 har antall driftsenheter gått ned med 25 064 enheter, mens kapitalbindingen har vært relativ stabil. Dette viser at investeringene per bruk går opp, og at bonden sitter med en stadig høyere gjeld. Motivasjonen for å investere i tradisjonelt landbruk er stor hos våre respondenter. Bedre arbeidshverdag, jobbe og styre egen gård og ha et levende gårdsbruk er drivkraften hos de fleste. Kunnskap til å drive et større foretak, som investeringsbrukene er i ferd med å bli, er varierte. Noen investerer uten noe mål for driften, mens andre har satt klare driftsmessige- og økonomiske mål. Utvalget vårt hadde en god start på investeringen med rentenedgang og generelt et rekordlavt rentenivå. Prognosene sier at det kommer flere rentehopp i årene som kommer. Renteoppgangen, samt betydelig prisoppgang på driftskostnader, påvirker betalingsdyktigheten til bøndene og hvor mye de kan ta ut i lønn. Risikoen ved en investering kan medregnes i investeringsbudsjettet ved å bruke kalkulasjonsrente. På denne måten er risiko tatt hensyn til, tross at det er andre mål enn økt lønnsomhet som er investeringsårsak. Ved et risikopåslag på renten er man mer forberedt på variasjoner i priser og kan lettere håndtere uforutsette hendelser som endring i rente. Resultatene fra empiren forteller at risiko ikke blir tilstrekkelig tatt hensyn til under investeringer i landbruket. Institusjoner som Innovasjon Norge, banker og landbrukskontoret bør håndtere og eliminere en del av risikoen tidligere i prosjektfasen, slik at ulønnsomme prosjekter ikke blir iverksatt.no_NO
dc.language.isonobno_NO
dc.subjectinvesteringerno_NO
dc.subjectlandbrukno_NO
dc.titleRisiko på store investeringer i landbruketno_NO
dc.title.alternativeRisk on large investments in agricultureno_NO
dc.typeMaster thesisno_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Economics: 210::Business: 213no_NO
dc.subject.nsiVDP::Agriculture and fishery disciplines: 900::Agriculture disciplines: 910no_NO
dc.source.pagenumber102no_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel