| dc.description.abstract | The objective of this research is to assess the potential for local dairy value chains as an approach for smallholder farmers to improve their livelihood. The main research problems are whether local dairy
value chains are beneficial for the smallholder farmers and whether smallholder farmers are capable
of maintaining and developing a newly established dairy value chain. Another research problem is to identify a set of strategies that could further improve a local dairy value chain. This involves
identifying the main challenges when adding value to milk locally and the capacity of smallholder farmers to sustainably manage opportunities and constraints found in the dairy sector. Another aim of the research has been to highlight the characteristics of local value chains (as compared to global
value chains), which is valuable when focusing on smallholder farmers in developing countries. The research has been implemented by giving a broad and in-depth description of the rather unique
case of Twawose’s local dairy value chain. Twawose is a dairy goat association and farmer-led cooperative that has recently started producing goat milk yoghurt in rural Mgeta, Tanzania. Data was
collected during two field visits to Mgeta in May 2010 and January 2011. Multiple methods and sources of data were used to collect the necessary data for a comprehensive case study that could
meet the research objective. Qualitative data collected through various types of interviews and observation is the most important material, supplemented with secondary qualitative and
quantitative data.
Kaplinsky and Morris’ (2001) value chain approach is used as a framework to analyze the nature and strengths and weaknesses of the value chain. The framework was modified to include a review of
assets, which resulted in the following research areas: (1) mapping the value chain, (2) review of
assets, (3) overview of governance structures, and (4) suggesting upgrading strategies.
Findings confirm that local dairy value chains are beneficial for both the smallholder farmers’ directly
involved in the chain and to others in the community. The commercialization of goat milk yoghurt
has given smallholders in Mgeta a stable and increased income. This is a valuable addition to their
seasonal income from vegetable selling. Other positive impacts are an increased asset base for the
farmers involved, job creation, and other ancillary effects like improved household nutrition. The
chain has potential for further development and positively benefitting more smallholder farmers in
Mgeta. However, there are challenges related to lack of critical assets such as electricity, proper
packaging, and lack of access to information and finance that complicates the development of
becoming an increasingly competitive chain. This can be resolved by a supportive network, which is
crucial both for establishing and continuing the development of a value chain. The case confirms that
if a supportive network is in place, smallholder farmers have the capability of establishing,
maintaining and potentially developing local value chains by identifying an opportunity and utilizing it
by pooling their resources through a farmer-led co-operative. The possibilities for replicating the
approach of adding value to goat milk to improve the livelihood of smallholder farmers in other locations is discussed. Hensikten med denne studien er å vurdere potensialet til lokale verdikjeder for geitemelk for å bedre
levebrødet til småbønder. Hovedproblemstillingene er om lokale verdikjeder for geitemelk påvirker
småbønder positivt, og om småbønder har evnen til å vedlikeholde og videreutvikle en nylig startet
verdikjede for geitemelk. En annen problemstilling er å identifisere et sett med strategier som kan
videreutvikle verdikjeder som foredler geitemelk. Dette gjør det nødvendig å identifisere de største
utfordringene med å produsere yoghurt av geitemelk lokalt og å se på småbønders evne til å utnytte
muligheter og takle utfordringer i meierisektoren på en bærekraftig måte. Et annet mål med
forskningen har vært å fremheve fordelene med lokale verdikjeder (i motsetning til globale
verdikjeder) når fokuset er på småbønder i utviklingsland.
Forskningen er gjennomført ved å gi en bred og grundig beskrivelse av en ganske unik case, Twawose’s
lokale verdikjede for geitemelk. Twawose er en forening for bønder med melkegeiter og et kooperativ
ledet av de samme bøndene som produserer yoghurt av geitemelk i rurale Mgeta i Tanzania. Data ble
samlet inn i løpet av to feltbesøk til Mgeta i mai 2010 og januar 2011. Flere metoder og datakilder ble
brukt for å samle inn de nødvendige data for å gjennomføre en omfattende casestudie som kunne
svare på problemstillingene. Kvalitative data samlet inn gjennom ulike typer intervjuer og observasjon
er det viktigste datamateriale, men også sekundære kvalitative og kvantitative data blir brukt i
analysen.
Kaplinsky og Morris '(2001) tilnærming til verdikjedeanalyse er benyttet. Dette gir et rammeverk for å
analysere grunnlaget til verdikjeden, samt vise styrker og svakheter. Rammeverket er modifisert ved å
inkludere en gjennomgang av ressurser, som resulterte i følgende fokus for forskningen: (1) kartlegging
av verdikjeden, (2) gjennomgang av ressurser, (3) oversikt over styringsstrukturer, og (4) forslag til
oppgraderingsstrategier.
Forskningen bekrefter at lokale verdikjeder for foredling av geitemelk er fordelaktig både for
småbønder som er direkte involvert i verdikjeden, og for andre indirekte involvert. Småbønder i
Mgeta, Tanzania, har gjennom kommersialisering av yoghurt laget av geitemelk nå tilgang til en mer
stabil og høyere inntekt, som er et verdifullt tillegg til den sesongbaserte inntekten fra grønnsaker.
Andre positive virkninger er en økt ressursbase for bøndene som er involvert i verdikjeden,
jobbskaping, og andre tilleggseffekter som bedre ernæring i flere lokale husholdninger. Verdikjeden
har også potensial for videreutvikling og kan da gi positive fordeler til flere småbønder i Mgeta. Det er
imidlertid utfordringer knyttet til mangel på viktige ressurser som strøm, bedre emballasje, og tilgang
til informasjon og finansiering, som gjør utviklingen av verdikjeden utfordrende. Til tross for
utfordringene, har dette casestudie vist at småbønder, med støtte fra et nettverk, har evnen til å
etablere, vedlikeholde og potensielt utvikle lokale verdikjeder ved å identifisere en mulighet. Dette har
de evne til gjennom å samle ressursene de har i et kooperativ. Disse positive funnene har åpnet for å
diskutere muligheten for å replikere videreforedling av geitemelk som en tilnærming til å forbedre levekårene til småbønder andre steder. | no_NO |
