| dc.description.abstract | Eksport av brennbart avfall til Sverige er et sentralt tema i den norske avfallsforbrenningsbransjen. I 2008 ble det eksportert omlag 500 000 tonn brennbart avfall fra Norge til Sverige (Jentoft & Juhler 2009). Eksporten er økende og bransjen frykter en dyster framtid for norsk avfallsforbrenning dersom utviklingen fortsetter. Hovedmålet med denne oppgaven er å analysere sentrale problemstillinger knyttet til eksport av brennbart husholdningsavfall til Sverige. Jeg skal beskrive dagens situasjon når det gjelder forbrenning av husholdningsavfall i Norge og Sverige med spesiell vekt på hva som er hovedforskjellen mellom de to landene. Jeg skal videre analysere hva som er hovedårsaken til forskjellene mellom avfallsforbrenning i Norge og Sverige og i hvilken grad disse forskjellene har negativ effekt på samlet samfunnsøkonomisk lønnsomhet i Norge. Til slutt skal jeg diskutere hvordan eventuelle uønskede virkninger av eksporten i Norge kan motvirkes ved hjelp av ulike tiltak og virkemidler.
Besvarelsen baserer seg i hovedsak på en teoretisk analyse av det norske markedet for avfallsforbrenning. Jeg har brukt empiriske materiale samlet inn fra rapporter, publikasjoner, telefonintervjuer, offentlige dokumenter, statistiske byråer i Norge og Sverige, og grunnleggende mikroøkonomisk teori til å gi en teoretisk framstilling av markedet for avfallsforbrenning i Norge. I drøftingen av ulike tiltak og virkemidler benyttet jeg partiell-likevektsanalyse for å vurdere den direkte effekten på det norsk markedet alene.
Norske og svenske forbrenningsanlegg konkurrerer i et felles marked, men de har ulik konkurransekraft grunnet forskjeller i inntektsgrunnlag, kostnader ved produksjonen og rammebetingelser. Svenske forbrenningsanlegg har i snitt høyere energiutnyttelsesgrad ved at de får mer avsetning for produsert energi enn norske anlegg gitt de samme innsatsfaktorene. Distribusjonsnettet for fjernvarme er mer etablert i Sverige. Mange norske forbrenningsanlegg må selv ta kostnadene ved å bygge ut fjernvarmenettet for å få avsetning for energien de produserer ved å brenne avfallet.
Det er betydelige forskjeller i rammebetingelsene for avfallsforbrenningsanlegg i Norge og Sverige. Svenske myndigheter innførte deponiforbud i 2002 og 2005 og fikk derfor et betydelig større markedet for avfallsforbrenning på et tidligere tidspunkt enn Norge Norske myndigheter innførte et deponiforbud på biologisk nedbrytbart avfall sommeren 2009.
Forbrenningsavgiften utgjør den største forskjellen mellom avfallsforbrenning i Norge og Sverige. Den svenske forbrenningsavgiften faller bort 1. oktober 2010. Norske anlegg vil derfor alltid vil ha høyere marginalkostnader ved produksjonen enn svenske anlegg selv om alle andre faktorer ved produksjonen er lik .
Eksport av brennbart husholdningsavfall til Sverige skaper større samlet velferd i det norske markedet for avfallsforbrenning enn ved autarki. Fordeling av denne sosiale velferd er derimot skjev. Eksporten har negativ effekt på lønnsomheten for norske avfallsforbrenningsanlegg. Ved at norske anlegg ikke klarer å fylle opp forbrenningskapasiteten, får eksporten også miljø- og kommunaløkonomiske konsekvenser.
De negative effektene på det norske markedet kan motvirkes ved hjelp av ulike tiltak og virkemidler. Økt investeringsstøtte til utbygging av infrastruktur for fjernvarme er en av disse. Ved å øke tildelingen av investeringsstøtte til nyetablerte norske forbrenningsanlegg vil anleggene kunne tilby avfallsforbrenning til en lavere pris enn de gjør i dag. Det bør også gis støtte til investeringer som øker energiutnyttelsesgraden ved anlegget. Høyere energiutnyttelsesgrad reduserer spill ved anlegget ved at differansen mellom produsert og levert energi minker. Ved at inntektsgrunnlaget øker, vil anlegget kunne tilby mer konkurransedyktige mottagergebyrer til norske renovasjonsselskaper.
Ved å fjerne forbrenningsavgiften på avfall, vil de politiske rammebetingelsene for avfallsforbrenning i Norge og Sverige jevne seg ut. Det kan da bli lettere å oppnå lønnsomhet i norske forbrenningsanlegg. I kategorien eksportrestriktive virkemidler vil et tidsbegrenset eksportforbud kombinert med en raskere nedtrapping av dispensasjonsordningen for nedbrytbart avfall ha størst effekt. Norske forbrenningsanlegg vil da få en mulighet til å gå fra den ustabile investeringsfasen til en mer veletablert driftsfase. Abstract
The export of combustible waste to Sweden is a central issue in the Norwegian waste
incineration industry. In 2008 it was exported around 500,000 tons of combustible waste from
Norway to Sweden. Exports are increasing and the industry fears a bleak future for waste
incineration in Norway if the trend continues. The main objective for this paper is to analyze
key issues related to export of combustible household waste to Sweden. I will describe the
current situation regarding incineration of household waste in Norway and Sweden with
special emphasis on the main differences between the two countries. I will further analyze the
main reasons for the differences between waste incineration in Norway and Sweden and to
what extent these differences have a negative impact on overall economic profitability in
Norway. Finally, I discuss how any unwanted effects of export in Norway can be countered
by various government measures and policy instruments.
The thesis is mainly based on a theoretical analysis of the Norwegian market for waste
incineration. I have used empirical material collected from reports, publications, telephone
interviews, government documents and statistics from Norway and Sweden, and basic
microeconomic theory to provide a theoretical account of the market for waste incineration in
Norway. In the discussion of different government measures and policy instruments, I used
partial-equilibrium analysis to assess the direct effect on the Norwegian market alone.
Norwegian and Swedish incineration plants are competing in the same market, but they differ
in competitive abilities due to differences in basis of income, the costs of production and
framework conditions. Swedish incineration plants have on average a higher degree of energy
utilization given the same inputs. The infrastructure for district heating is more established in
Sweden. Many Norwegian incineration plants must take the costs of expanding the
infrastructure for district heating to receive provision of energy they produce by burning
waste.
There are also differences in the regulatory framework for waste incineration plants in
Norway and Sweden. The Swedes introduced a prohibition of disposal of organic waste
already in 2002 and they established a larger market for waste incineration earlier than Norway. The Norwegian government introduced a prohibition of disposal of biodegradable
waste in the summer of 2009.
The waste incineration tax constitutes the main difference between waste incineration in
Norway and Sweden. The Swedish tax disappears on the 1 October 2010. This means that the
Norwegian incineration plants will have higher marginal costs of production than Swedish
plants, even though all other factors of production are equal2.
The export of combustible household waste to Sweden creates greater overall welfare in the
Norwegian market for waste incineration than under autarky. This social welfare is on the
other hand not equally distributed between the parties in the Norwegian waste incineration
market. Exports have a negative impact on the profitability of Norwegian waste incineration
plants. Since the Norwegian incineration plants are unable to fill the combustion capacity, the
export also has negative consequences for the environment and municipal economies.
The negative effects on the Norwegian market of waste incineration may be countered by
various government measures and policy instruments. An increase in the investment aid to
construct infrastructure for district heating is one measure. An increase the allocation of
investment aid to newly established Norwegian plants, would able them to offer waste
incineration at a lower prise than what they do today. It should also be given support to
investments that increase energy utilization at the incineration plant. Higher energy utilization
decreases energy loss at the plant. The difference between energy produced and energy
delivered will decrease. The income basis will increase and the plant will be able to offer
more competitive gate fees.
A removal of the waste incineration tax, will even out the policy framework for waste
incineration in Norway and Sweden. It might become easier to achieve profitability in
Norwegian incineration plants. Under export restrictions, a temporary export prohibition,
combined with a faster reduction of the dispensation scheme for biodegradable waste will
have the best effect. Norwegian incineration plants will then get the opportunity to move from
the unstable investment phase to the well-established operational phase. | en_US |
