Et studium av samfunnsansvar (CSR) for norske utenlandsetablerte akvakulturselskaper; Marine Harvest og Cermaq Mainstream i Chile

Abstract

Oppgaven er et studium av samfunnsansvar for norsk utenlandsetablert akvakulturnæring. Valg av tema er motivert av interessen for den eksisterende samfunnsdebatten omkring næringen og internasjonale næringsstrukturer med fotfeste i utviklingsland. Norsk tilstedeværelse i Chile eksemplifisert ved Marine Harvest og Cermaq Mainstream er anvendt som case studium. Presentasjon og drøfting av Corporate social responsibility (CSR), oversatt til norsk som Selskapers samfunnsansvar, er utført med hovedvekt på utviklingen av begrepets normative forankring, interessentteori, legitimitetsteori, lederansvar og implementeringsprosess. Oppgavens formål er basert på nevnte teoriprinsipper, og går ut på å studere oppfatninger omkring og kravet til samfunnsansvar i relasjonen mellom selskaper og interessenter. Problemstillinger for oppgaven er følgende; (HP 1) Hvordan utformes kravet til samfunnsansvar for norsk utenlandsbasert akvakulturnæring? (UP 1) Hvordan fremmes kravene gjennom uttrykk fra norske og internasjonale interessenter? (UP 2) Hvordan samsvarer interessentenes krav med selskapenes perspektiver på CSR? (HP 2) Hvilke systemer bidrar til implementering og oppfølging av samfunnsansvar? Innhenting og behandling av data er gjennomført ved metodetriangulering; kombinasjonen av temasentrert innholdsanalyse av tekstuelle kilder og kvalitativt intervju. I analysen av HP 1 anvendes et utvalg av interessentgruppers krav til akvakulturnæringen, basert på representasjon innen fire kategorier (fig. 2.1). For innholdsanalysen har jeg plukket ut sentrale internasjonale retningslinjer og rammeverk fra ILO, OECD, FNs FAO, FEAP og Second symposium for sustainable aquaculture, kilder fra norske interessenter; LOs fiskeriutvalg, norske avisartikler og UD og til sist et utvalg av akademisk forskning innen akvakultur. For å belyse og utdype resultater fra kildegranskningen har jeg utført intervju med sentrale representanter i UDs næringslivsavdeling, Fellesforbundet, LOs fiskeriutvalg, Marine Harvest 6 og Cermaq Mainstream. For analysen av HP 2 har jeg anvendt implementeringsstrukturer og standarder kjent ved CSR- nettverk, myndighetene og/eller selskapene; ISO 26000, SA 8000, Verdensbankens verdikjedeanalyse for CSR, Salmon Aquaculture Dialogue, UN Global Compact og GRI systemet. Analyse av HP1 Primære sosiale interessenters krav til samfunnsansvar innebærer et tydelig fokus på fagbevegelsens funksjon og utbedringsbehov, ansvar for å bidra i lokalsamfunnet, myndighetenes rolle i Cermaq og implementering av ILOs kjernekonvensjoner og treparts deklarasjon. Fagbevegelsen oppfatter selskapene, med hovedvekt på Cermaq, som lite samarbeidsvillige i sin offentliggjøring av informasjon og i sin mottakelse av LOs fiskeriutvalg i Chile. Selskapene synes ikke å vektlegge en tilrettelegging av ansattes organisering i års- og bærekraftsrapporter eller andre sentrale dokumenter. I uttrykk fra sekundære sosiale interessenter stiller pressen seg kritisk til myndighetenes eierskap og etiske styringsevne i Cermaq. Dårlige arbeiderforhold og brudd på ILOs kjernekonvensjoner er også hyppige punkter i pressens omtale av det statseide selskapet. Budskapet i OECDs retningslinjer synes ikke å nå tilstrekkelig frem til selskapene, da Cermaq er innklaget til OECDs norske kontaktpunkt for brudd på retningslinjene, og Marine Harvests informant har manglende kjennskap til dem. Utbedringer i det norske kontaktpunktet er et fokus for UD og norske myndigheter. Holmenkollen guidelines og FAO og FEAPs code of conduct inneholder bransjespesifikke forskningsbaserte parametre for akvakulturnæringen innen miljø, økonomi, sosial og organisasjon, men er lite kjent for begge selskapene. Primære ikke-sosiale interessenter representeres ved analyse av forskningsdokumenter, der jeg særskilt har vektlagt perspektiver på bæreevne. Definisjon av næringens sosiale bæreevne skiller seg ut fra de øvrige uttrykk. Sosial aksept for næringen avhenger av momenter som offentlighet, deltakelse, konsensus, samfunnsplanlegging og forståelse for næringens helhet. Slik mediedebatten fremstår i all hovedsak synes slike tiltak å gjenstå som en stor utfordring for selskapene og norske myndigheter. Sekundære ikke-sosiale interessenter representeres av kilder forfattet av Forum for Utvikling og Miljø. Nettverksorganisasjonen ønsker en økt ansvarliggjøring av moderselskapet i etablering av en etisk ansvarlig konsernkultur og implementering av CSR. ForUM har hovedsakelig rettet kritikk mot Cermaq i sin omtale av næringen, og anklager selskapet for manglende hensyn til dykkeres sikkerhet, gravide og et særskilt fokus på kvinnelige ansatte. 7 Liknende kommentarer er også fremmet i LOs reportasje fra besøk til Chile og i utvalget av avisartikler (vedlegg 3). Konkrete løfter for å imøtekomme krav eller om å utbedre forhold kommer ikke til uttrykk gjennom utvalgte styringsdokumenter fra selskapene, eller utvalgte medieartikler. Analyse av HP 2 SA 8000 og ISO 26 000 er standarder for sosialt ansvar og samfunnsansvar henholdsvis. Førstnevnte er sertifiseringssystem for implementering av parametre hentet fra blant annet ILOs kjernekonvensjoner. ISO 26 000 introduseres i slutten av 2010, og skal fungere som en veiledende standard for CSR. Ingen av representantene viser kjennskap til standardene. Verdensbankens verdikjedeanalyse er valgt ut på bakgrunn av informasjon fra Interesseorganisasjon for Etisk Handel, og er et tilgjengelig instrument for identifisering og løsning av CSR utfordringer i verdikjeden. Cermaq er kjent med IEH, og vurderer tilslutning som ikke egnet for deres virksomhet. FNs Global Compact er basert på ti prinsipper med frivillig rapporteringsordning. Systemet har stor internasjonal medlemsmasse, men appellerer ikke til norsk oppdrettsindustri. Medlemskap i GC er ut ifra informantenes uttalelser ikke aktuelt for Cermaq, og nettverket er ikke kjent for Marine Harvest.. For implementering og nettverksbygging har selskapene valgt å engasjere seg i Salmon Aquaculture Dialogue og rapporterer internt ved anvendelse av GRI parametre. SAD er en interessentorientert konsensusstyrt dialog som står for utviklingen av et sett med retningslinjer for lakseoppdrett. I dialogen er oppdrettsnæringen representert gjennom 5 av 9 medlemmer i styringsgruppen. Som en avsluttende kommentar til analysen vil jeg bekrefte funnet av tydelige krav til samfunnsansvar fra de utvalgte interessenter, og en fremvoksende CSR orientert selskapspolitikk i Marine Harvest og Cermaq. Selskapene ønsker imidlertid i hovedsak å utføre arbeidet på egenhånd og i forum der flere av næringens medlemmer er tydelig representert. Blant de sentrale utfordringer for selskapene, som hovedrepresentanter for næringen, er å stimulere åpenhet for å øke næringens sosiale bæreevne, sikre ansattes rettigheter til fagorganisering, ta i bruk miljøvennlig teknologi og bidra til en nyansert debatt omkring næringens fordeler og ulemper. English summary My thesis is a study of social responsibility for the Norwegian aquaculture industry with establishments abroad. Choice of topic is motivated by an interest in the existing debate concerning the industry and international business structures with a foothold in the developing world. The Norwegian presence in Chile exemplified by Marine Harvest and Cermaq Mainstream is used as a case study. Presentation and discussion of corporate social responsibility (CSR) is conducted with emphasis on the development of the term's normative foundation, stakeholder theory, legitimacy theory, management responsibilities and implementation process. The thesis objective is based on the aforementioned theoretical principles, and is to study the demand and perception of social responsibility in the relationship between companies and stakeholders. Problems for the task are as follows; (MP 1) How are demands for social responsibility put forward to the Norwegian foreignbased aquaculture industry? (UP 1) How are claims submitted through the expressions of Norwegian and international stakeholders? (UP 2) How to match stakeholders' requirements with the companies' perspectives on CSR? (MP 2) What systems contribute to the implementation and monitoring of social responsibility? Data collection and processing is completed by a combination of theme centric content analysis of textual sources and qualitative interviews. For the analysis of MP 1, I have used a range of CSR frameworks, codes and guidelines from different stakeholder groups, based on representation from four categories (Fig. 2.1). For content analysis, I selected key international policies and frameworks from the ILO, OECD, FAO of the UN, FEAP and the Second Symposium for sustainable aquaculture, sources from Norwegian stakeholders; LO's fisheries committee, Norwegian newspaper articles and Dept. of foreign affairs and finally a selection of academic research in aquaculture. To illuminate and deepen the results of source investigation, I conducted interviews with key officials in the Foreign Ministry's trade and 9 industry department, Fellesforbundet, LO's fisheries committee, Marine Harvest and Cermaq Mainstream. For the analysis of MP 2, I used following implementation structures and standards known by CSR networks, authorities and / or companies; ISO 26000, SA 8000, the World Bank's value chain analysis for CSR, Salmon Aquaculture Dialogue (SAD), UN Global Compact and the GRI system. Analysis of MP1 The primary social stakeholders’ demands for social responsibility implies a clear focus on trade union functions and needs for improvement, the responsibility to contribute to the local community, the Norwegian Government’s ownership responsibilities of Cermaq, and implementation of the ILO core conventions and tripartite declaration. Trade union movement perceives the companies, with emphasis on Cermaq, as uncooperative in its disclosure of information and in its reception of the LO fisheries’ committee in Chile. The companies do not seem to emphasize an organization of employees' organization in the annual- and sustainability reports or other key documents. Representing the secondary social stakeholders, the press expresses a critical attitude towards government ownership and ethical governance in Cermaq. Poor working conditions and violations of ILO core conventions are also frequent points in the press coverage of the stateowned company. The OECD Guidelines does not seem to reach the companies, as Cermaq is recently made defendant to the Norwegian contact point, and Marine Harvest's informant is not familiar with the guidelines. Improvement of the Norwegian contact point is an emphasised focus for the Norwegian authorities and the Foreign Ministry. Holmenkollen guidelines and the FAO and FEAP code of conduct include industry-specific research based parameters for aquaculture within the environmental, economic, social and organizational levels, but are not well known for any of the companies. Primary non-social stakeholders are represented by research documents, where I have a special emphasis on perspectives on the carrying capacity. The perspective on the industry's social carrying capacity is different from the other expressions. Social acceptance of the industry depends on factors such as public legitimacy, participation, consensus, social planning and an overall understanding of the industry. Today’s official aquaculture debate reveals a major challenge for companies and the Norwegian authorities. Secondary non-social stakeholders are represented by sources authored by the Forum for Development and Environment. The network organization demands an increased accountability of the parent company in the establishment of an ethically conscious corporate 10 culture and implementation of CSR. ForUM has mainly focused its criticism around Cermaq in its review of the industry, accusing the company for lack of respect to diver safety, pregnant women and a special focus on female employees. Similar comments are also made in LO's report on visit to Chile and in the selection of newspaper articles (Appendix 3). Specific promises to meet the requirements or to improve conditions are not reflected in selected key documents from the companies, or selected media articles. Analysis of the HP 2 SA 8000 and ISO 26000 are standards for social responsibility. The former is certification system for the implementation of parameters derived from, among others, the ILO core conventions. ISO 26000 is planned to be introduced in late 2010 and will serve as a guiding standard for CSR. None of the firm’s delegates show any knowledge of the standards. The World Bank's value chain analysis is chosen on the basis of information from the Association for Ethical Trading. It is an available instrument for the identification and solution of CSR challenges in producer industries’ value chain. Cermaq’s representative is familiar with IEH and considers membership as not suitable for their business. UN Global Compact is based on ten principles and a framework for members’ voluntarily annual reporting. The system has a large international membership platform, but does not seem to appeal to the Norwegian aquaculture industry. Based on the informants' statements, membership of GC is not considered important for Cermaq, and the network is not known for Marine Harvest. For CSR implementation and networking, the companies have chosen to engage in Salmon Aquaculture Dialogue and report internally by application of GRI parameters. SAD is a stakeholder-oriented consensus-driven dialogue that is responsible for the development of a set of guidelines for salmon farming. As a final comment on the analysis, I will confirm the discovery of pronounced demands for social responsibility from selected stakeholders, and an emerging CSR-orientated company policy within Marine Harvest and Cermaq Mainstream. The companies do, however, prioritise to work on CSR issues internally, and network participation is limited to the industry specific type, such as the SAD. Among the key challenges for the two companies, as the main representatives of the industry, is to encourage openness in order to increase the industry's social carrying capacity, ensuring employees' rights of association, adopting environmentally friendly technologies and contributing to a nuanced debate about the industry's advantages and disadvantages.