Gender and power relations. - A case study from Mozambique

Abstract

With this thesis I aim to contribute to the gender debate in Mozambique. I have found that resources controlled by married women in rural northern Zambézia have a positive influence on their intra-household bargaining power. Ownership of land, the most important asset and means of livelihood in the study area, is positively associated with the probability that the wife takes a decision individually in agricultural production related decisions. Land controlled by men, on the other side, are negatively associated with the probability that the wife takes a decision individually. This result is overall robust in decisions related to both the domestic and the production sphere of the household. This implies that the unitary household model can be rejected. Sammendrag Jeg ønsker med denne oppgaven å bidra til likestillingsdebatten i Mosambik. Ved å ta utgangspunkt i kooperativ forhandlingsteori for å analysere maktforholdet mellom gifte menn og kvinner i nordlige Zambézia, har jeg funnet ut at individuelt eierskap til jord er positivt assosiert med sannsynligheten for at kvinnen tar en beslutning. Det som kanskje er mer interessant er at jeg har funnet ut at når mannen eier jord, er dette negativt assosiert med sannsynligheten for at kvinnen tar en beslutning. Disse funnene peker i retning at individuelt eierskap til jord og andre eiendeler har en betydning for kvinners beslutningsmakt. Jeg har brukt fem empiriske modeller som tar for seg fem ulike beslutningssfærer i rurale hushold. Beslutningsmakt blir målt som sannsynligheten for at kvinnen tar en bestemmelse. Data materialet brukt i analysene er tverrsnitt data som ble samlet inn i Lioma, et område nord i Zambezia. Hypotesene som ble testet var at jord og human kapital i form av utdanning har en positiv effekt på kvinners beslutningsmakt i hjemmet. Jeg fant en assosiasjon mellom utdanning og sannsynligheten for at kvinnen tar en beslutning i bestemmelser over barnas skolegang, men dette funnet er ikke robust. Årsakene til dette kan være at det finnes nærmest ingen muligheter for å finne arbeid som krever utdanning i Lioma; og kvinnens status kan være knyttet opp mot eierskap av jord. Det kan også være feil med dataene, de har kanskje ikke målt det de skulle. Denne oppgaven må tolkes i lys av de lokale forholdene som preger Lioma. Beslutningsmakt er også dynamisk og påvirkes av utfallet i tidligere forhandlingsrunder. Funnene er likevel interessante, og burde testes på nasjonalt nivå med panel data som korrigerer for endogenitetsproblemer. De antyder at man kan forkaste modellen som analyserer husholdet som en sammensveiset enhet. Hvis dette viser seg å være gjeldene utover nordlige Zambézia, vil politikere ha et bedre grunnlag for å utarbeide politikk og virkemidler for å skape økonomisk vekst og utvikling samtidig som kvinners rettigheter styrkes, slik blant andre FNs tusenårsmål og Mosambiks plan for reduksjon av fattigdom politikk (PARPA II) har satt seg som mål.