Kvotering i styrerom- blinkskudd eller skivebom?
Abstract
Formålet med oppgaven er å sammenligne styrets roller og styreatferden før lov om kvotering ble innført med hvordan det er i dag. Kvoteringsloven trådde i kraft i 2004 og andelen kvinnelige styremedlemmer økte naturligvis kraftig i forbindelse med dette.
Det vi ønsker å kartlegge med denne oppgaven, er hva en slik rask og kraftig økning i kvinneandelen har å si for norske ASA-styrer. For å finne ut dette har vi gjennomført intervjuer med 14 informanter i fire ulike styrer. Deres oppfatninger og hvordan de opplever situasjonen er utgangspunktet for hvilke mønstre vi har funnet. Det er viktig å poengtere at det er mønstre og ikke statistiske sammenhenger som vi finner ved å velge det forskningsdesignet som vi har gjort. Siden temaet vårt er lite forsket på tidligere resulterer det i at studien vår blir eksplorativ. En eksplorerende studie vil si at vi utforsker noe nytt ved å søke innsikt i et område det er foretatt lite forskning tidligere.
Å lese eksisterende litteratur og forskningsartikler resulterte i en definisjon av styrets roller som kontroll, service og strategi. Styreatferden har vi delt inn i ulike temaer og disse er: oppmøte og forberedelser, kompetanse og erfaring, diskusjoner, vanskelige/nye tema, atmosfære, formalisering, mangfold og evaluering. Disse temaene har vært i fokus under intervjuene. Det har i tillegg dukket opp uforutsette ting og nye funn. Et mønster som er gjennomgående er at styrene har blitt mer effektive, profesjonaliserte og rollene er dessuten tydeligere i dag enn det de var tidligere.
Kvotering er noe som alltid møter stor motstand. Hovedargumentet er at kompetansen blir svekket. Men, når det nå først er gjennomført og kvotering ikke har redusert kompetansen i styrene slik man fryktet, er det en optimistisk holdning blant informantene. Våre hovedfunn med tanke på styrets atferd, indikerer at atmosfæren er blitt bedre. Diskusjonene er gode, men dette betyr ikke nødvendigvis at de er handlingsrasjonale. Mangfold reflekteres gjennom at kvinner har andre holdninger enn menn, noe som kan være både positvt og negativt i styresammenheng. Gjennom intervjuene kommer det frem at kvinner kan være mer risikoaverse enn menn, noe som kan være negativt i oppgangstider og positivt i nedgangstider. Det vi kom frem til når det gjelder styrets roller er at at rollene har blitt tydeligere de siste årene. Men dette har nødvendigvis ikke noe med økt kvinneandel å gjøre. Før var kontroll styrets hovedfokus, mens det i dag er strategi som er det mest sentrale.