The effect of ground icing events on Svalbard reindeer (Rangifer tarandus platyrhynchus) space use and habitat selection

Abstract

Den arktiske vinteren er preget av ustabile værforhold der temperaturen kan øke til over frysepunktet. Disse mildværsperiodene fører til endrede egenskaper til snødekket og nedbør faller som regn på snø (rain on snow, ROS). Nedbøren renner gjennom snølaget, fryser på bakkenivå og lager et isdekke over vegetasjonen. Slike isingshendelser fører til utilgjengelige vinterbeiter for arktiske planteetere og kan føre til svært høy dødelighet. Det er bekymringsverdig at den globale oppvarmingen kan føre til økt frekvens av slike isingshendelser.

I min masteroppgave har jeg brukt detaljerte GPS data fra Svalbardrein (Rangifer tarandus platyrhynchus) for å undersøke effektene av bakkeising på Svalbardreinens arealbruk og habitatseleksjon. Dette er det første studiet på om temaet. Ved bruk av bakketemperaturloggere og feltvalidering har jeg dokumentert at vintrene 2009/10 og 2010/11 var svært ulike i forhold til mengde og utbredelse av bakkeis. Reinen viste en umiddelbar reaksjon på bakkeising ved økt forflytning og økt størrelse på hjemmeområde vinterstid. Den endrede områdebruken etter mildværsperioden midtvinteren 2010, skjedde langs spesifikke gradienter. Reinen flyttet seg raskt nærmere kysten, og med en mer forsinket respons, til høyereliggende områder. Det var ingen forskjeller i valg av vegetasjonstyper de to årene. Feltvalidering dokumenterte at isen langs kysten og i høyereliggende områder hadde en minkende istykkelse. Det er derfor klart at reinen søkte etter, og fant, områder med mindre bakkeis. Denne oppgaven kan bidra til å forstå hvordan endret adferd kan minke effekten av ekstreme klimahendelser i og viser, for første gang at vandring for å unngå ising oppstår langs geografiske gradienter som høyde og avstand til kysten.