Dagens bruk og morgendagens forvaltning av områder vernet etter § 11 i markaloven

Abstract

Hensikten med denne undersøkelsen har vært å skaffe informasjon om friluftslivet og bruken av Østmarka i Oslo kommune. Målet er å kunne si noe om bruken av to foreslåtte verneområder etter § - 11 i markaloven i Østmarka og å sammenligne dette med områder som ligger utenfor. Problemstillingen er enkelt sagt: Hvem bruker § 11- områdene og hvor mange er de? For og skaffe til veie denne kunnskapen har det blitt brukt to ulike metoder i 8 lokaliteter, kvantitativ spørreundersøkelse med bruk av svarkasser ute i skogen og automatisk ferdselstelling med infrarød sensor av de som passerer svarkassene. Lokalitetene var spredt langs en gradient fra merkede, godt tilrettelagte stier nær markagrensa til umerkede stier inne i de foreslåtte verneområdene. Totalt kom det inn 3294 svarskjemaer og svarprosenten varierte fra 7 % til 56 % ved de forskjellige lokalitetene. Det var en rekke signifikante forskjeller mellom de som brukte § 11- områdene og de som var på tur utenfor § 11- områdene. De som brukte § 11- områdene var representert ved en overvekt av menn med god lokalkunnskap og ganske hyppige brukere av marka. Videre ønsket de en lav grad av tilrettelegging og satte pris på å kunne gå i områder hvor ikke mange andre ferdes. De gikk i større grad både på og utenfor merkede stier, og det var en større andel høypurister blant dem. Utenfor § 11- områdene var andel kvinner større enn andel menn. Det var også en langt større andel barn som var med på tur i disse områdene og det var flere i turfølget. Andelen av folk som bruker hjelpemidler som barnevogn og rullestol var klart størst utenfor § 11- områdene. Videre var det en større andel som foretrakk å følge merkede stier og veger. Ferdselen var klart størst utenfor § 11- områdene med totalt 90 039 registrerte passeringer kontra 10 901 innenfor. Antall passeringer avtar med avtagende tilrettelegging som merkede stier, skilting og annet. Tellerdataene viste at døgnvariasjonen innenfor § 11- områdene hadde en bratt kurve med en topp i antall passeringer klokka 12. Variasjonen mellom ukedager viste at helgeutfarten dominerte og søndag alene stod for 32 % av utfarten. Det var de samme tendensene utenfor § 11- områdene, men mønsteret var mer markert innenfor de foreslåtte verneområdene. Undersøkelsen har vist at selv om hovedtyngdepunket er forskjøvet noe det er et bredt spekter av brukere også innenfor § 11- områdene. Et vern av disse områdene vil være til fordel for mange, men kanskje aller mest for de som setter pris på å gå av stien og oppsøke stille og naturpregede områder.