Odelsrett- plikt eller privilegium? : en undersøkelse blant første-odelsberettigede i Meldal- og Melhus kommuner

Abstract

Landbruk over hele landet er et overordnet mål i norsk landbruks- og matpolitikk og dette skal bidra til at landbrukets rolle i distriktene videreføres og videreutvikles. Men færre og større driftsenheter, ny teknologi og relativt lave inntektsmuligheter gjør at rekrutteringen til landbruket er en utfordring. Målet med denne oppgaven har vært å undersøke hvilke faktorer som påvirker de odelsberettigede i Meldal- og Melhus kommuner i Sør-Trøndelag til å overta gården eller ikke. For å prøve å finne svar på dette har jeg intervjuet ti første-odelsberettigede om deres tanker rundt overtakelse av familiegården. Jeg har først og fremst konsentrert meg om de økonomiske faktorene som gårdens størrelse og inntektsmuligheter, lokalsamfunn og lovverk og de sosiale faktorene som oppvekst, familie, alder og kjønn. Datamaterialet gir uttrykk for at både de økonomiske- og de sosiale faktorene påvirker de odelsberettigede. De økonomiske faktorene så imidlertid ut til å være minst viktige for mine informanter og ikke avgjørende for om de ville overta eller ikke. Gårdens inntektspotensial så ut til å ha liten eller ingen betydning, mens lokalsamfunnets rammevilkår ble ansett som viktigere. Dette skyldes trolig at de fleste henter store deler av inntekten utenfor bruket, og de er dermed avhengig av å ha et godt fungerende arbeidsmarked tilgjengelig. Av de sosiale faktorene var foreldrenes holdninger og partners interesse kanskje de som i størst grad var utslagsgivende for om man ville overta eller ikke. Sju av mine ti informanter hadde eller var i ferd med å overta hjemgården etter sine foreldre. Mitt inntrykk var at ingen av dem hadde overtatt fordi de følte det som deres plikt, men at de hadde valgt bondeyrket på grunn av en genuin interesse for yrket i seg selv. Livsstilen, friheten og fleksibiliteten ved bondeyrket ble trukket frem som særlig positive faktorer.