| dc.description.abstract | Målsettinga for denne masteroppgava har vært å belyse hvordan klima- og beskatningsforhold kan ha påvirka aurebestandene i Flotatjønne, Langesjøtjønn og Langesjøen på Hardangervidda fra 1930-tallet til i dag. I tillegg til Sømmes undersøkelser på 1930-tallet, har det blitt gjennomført fiskeribiologiske undersøkelser i Langesjøen i 1989 og 2001. Vår undersøkelse ble gjennomført i 2012, med prøvefiske i juli i Flotatjønne og Langesjøtjønn, samt et prøvefiske i september i Langesjøen. Det drives et årlig næringsfiske i alle tre vatna, og fangsten fra Flotatjønne og Langesjøtjønn i september inngår også i vårt datamateriale.
Resultatene fra prøvefisket viser store variasjoner i bestandsstrukturen mellom de tre innsjøene. I Langesjøtjønn var mindre fisk (< 28 cm) nesten fraværende. I Flotatjønne var bestandstrukturen jamnere, men også her med forholdsvis lite små fisk. Dette tyder på dårlig rekruttering i begge bestandene, og det må forventes lave fangster i åra som kommer, da særlig i Langesjøtjønn. I Langesjøen derimot lå hovedvekta av fangsten innenfor 18-25 cm, og her var det relativt sett få fisk over 30 cm. Årsaka til at fisk over 30 cm var underrepresentert i materialet fra Langesjøen kan trolig relateres til det betydelige næringsfisket som var gjennomført forut for vårt prøvefiske. Estimert momentan dødsrate var signifikant høyere i 2012 enn på 1930-tallet i Langesjøen, og kan indikere at beskatninga har blitt hardere. Det samme gjelder for Langesjøtjønn, men her var ikke forskjellen signifikant.
Vi estimerte utgangsbestanden av fangbar fisk i Flotatjønne og Langesjøtjønn i begynnelsen av september 2012 ved hjelp av utfisking i flere omganger, der nedgang i dagsfangster danna grunnlaget for estimatet. Metoden er den samme som ble benytta av Sømme i de samme vatna på 1920- og 30-tallet. I Flotatjønne ble bestanden i 2012 estimert til 134 fisk, mens den i 1934 ble estimert til 202 fisk. Det høyere estimatet i 1934 skyldes trolig at bestanden hadde stått freda i over tre år før utfiskinga den gang, mens det ble fisket seinest i 2011. I Langesjøtjønn ble bestanden estimert til 71 fisk i 2012. Av de historiske estimatene var det estimatet fra 1935 (165 fisk) som skilte seg fra det i 2012, og en mulig forklaring kan være at én eller flere sterke årsklasser inngikk i fangstene i 1935. Materialet fra næringsfisket i Langesjøtjønn i 2012 antyder at bestanden har blitt yngre enn i 1933. Dette skyldes trolig en endring i beskatning fra å fiske høyst annet hvert år til å fiske hvert år. Den harde beskatninga fører til høyere dødelighet på eldre fisk, og dermed vil alderssammensetninga forskyves mot en yngre bestand.
Tilbakeberegna lengder viste at auren i Langesjøtjønn har svært god vekst fram til alder fem vintrer, før vekstraten avtar noe. I Flotatjønne vokser fisken dårligere enn i Langesjøtjønn fram til alder fem vintre, men fra fem vintre er veksten bedre, slik at ved alder sju vintre er lengde ved fangst om lag den samme for auren i de to vatna. Auren i Flotatjønne ser ut til å ha en mer utholdende vekst. I Langesjøen har auren en jamn vekst alle år, og tilveksten ser ut til å være den samme som Sømme fant på 1930-tallet. Dermed har veksten hos auren i Langesjøen bedra seg fra undersøkelsene som ble gjennomført i 1989 og 2001. Den dårlige veksten som ble funnet i 1989 kan trolig forklares med for høg tetthet i bestanden den gang, i tillegg til relativt lave sommertemperaturer på slutten av 1980-tallet.
Marflo (Gammarus lacustris) var et viktig næringsdyr for auren i alle vatna i juli. I september kom skjoldkreps (Lepidurus arcticus) inn som det desidert viktigste næringsdyret i Flotatjønne, og den ble i tillegg registrert i Langesjøen. I Langesjøtjønn derimot ble ikke skjoldkreps registrert i mageprøvene til aure. Her dominerte marflo i dietten også i september, men også Bythotrephes longimanus var viktig. Det store innslaget av store krepsdyr i dietten er også et tegn på at bestandene ikke har stor tetthet.
Hunnfisken i Flotatjønne kjønnsmodner ved høg alder (>6 år). I Langesjøtjønn ser hunnfisken ut til å kjønnsmodne ved alder fem vintrer eller tidligere, dvs. ved lavere alder enn i 1933. Også i Langesjøen ser det ut til at det har skjedd en endring i alder ved første gangs kjønnsmodning. Den harde beskatninga av fisk i størrelsesgruppa 35-45 cm, over lengre tid, kan ha ført til en seleksjon for tidligere kjønnsmodning.
De siste åra har uttaket av fisk i Langesjøen vist en nedadgående trend. Dette skyldes trolig naturlige svingninger i rekruttering. Garnfangstatistikk fra andre deler av Vidda viser også den samme utviklinga: en generell nedgang i fangstene etter de to gode åra i 2003 og 2004, da den sterke årsklassen 1997 kom inn i fangstene. Sommertemperaturen i åra etter 2006 har vært lav, og dermed må grunneierne være forberedt på lave fangster i alle tre vatna de kommende åra, fordi det kan ha gitt relativt lav rekruttering og noe lavere individuell vekst. Vi anbefaler derfor å sette tilbake levende maskebitere (små fisk), for å spare rekruttene. For Langesjøtjønn og Flotatjønne kan et alternativ være å legge om fra garnfiske til sportsfiske, men om dette er økonomisk lønnsomt i forhold til dagens drift er usikkert. | no_NO |
