| dc.description.abstract | Bioenergi er en viktig energikilde globalt og nasjonalt. Denne oppgaven har som mål å beskrive biovarmeanleggene i norsk landbruk og undersøke hvordan eierne er fornøyd. Den ser også på hva som har vært motivasjonen for investeringen, resultater investeringene har ført til og erfaringer som er gjort.
Regjeringen har satt ambisiøse mål for videre økning, og et av de mest sentrale virkemidlene er Bioenergiprogrammet for landbruket som forvaltes av Innovasjon Norge. Innenfor programmet utgjør støtte til gårdsvarmeanlegg næring et stort antall anlegg, og det er denne gruppen som er undersøkelsesmaterialet i dette studiet. Gårdsvarmeanlegg næring er anlegg som benytter rent biobrensel og er tilknyttet næringsvirksomhet på en landbrukseiendom.
Oppgaven har benyttet kvantitativ metode og samlet inn data ved hjelp av en elektronisk spørreundersøkelse. Utvalget er på 464 respondenter og har en svarprosent på 82,5 %. Grunnet ulike tidspunkter for igangsettelse av anlegg er det 279 anlegg som utgjør analysematerialet. Anleggene er kategorisert etter brenseltype hvor 56,6 % benytter flis, 24,4 % ved og 7,5 % halm. 11,5 % er klassifisert som anlegg som benytter flere typer brensel, men dette vil i hovedsak være halmfyringsanlegg som også bruker annet brensel i anlegget. Installert effekt er 19 – 600 kW for anleggene, hvor over halvparten av anleggene befinner seg i intervallet 25 – 100 kW. Det er avdekket en sammenheng knyttet til at halmfyringsanlegg og anlegg for flere typer brensel stort sett er relativt store anlegg på over 300 kW. Ved- og flisfyringsanleggene som inngår er hovedsakelig anlegg på under 150 kW.
Varmeproduksjon for anleggene som har fått støtte gjennom Bioenergiprogrammet er beregnet til 54,5 GWh (465 anlegg), 1 % høyere enn antatt. Spisslast står for 3,7 GWh av total varmeproduksjon Flis- og vedfyringsanlegg produserer 11 – 12 % mindre enn antatt, men dette veies opp av tilsvarende større varmeproduksjon enn antatt hos de andre anleggene.
Over halvparten av eierne svarer at de har økt varmeforbruket sitt etter investering i nytt anlegg. Studiet avdekker også at de tre vanligste tidligere oppvarmingskildene er elektrisitet, biomasse og olje. Landbruks- og Matdepartementet legger til grunn en CO2-reduksjon for all varmeproduksjon, som tilsvarer at all produksjon erstatter olje. Dette blir en for enkel omregning som gir et for høyt tall for reduksjon av CO2. Det anbefales derfor å se på andre måter å beregne dette på.
Undersøkelsen presenterer nye og oppdaterte tall for investeringskostnader. Totalt for alle anlegg i undersøkelsen er disse beregnet til 6 028 kroner/kW eller 42 øre/kWh. Det er indikasjoner på at kostnaden per års-kWh synker for større anlegg, sannsynligvis grunnet høyere varmeproduksjon å fordele kostnadene på. For investeringskostnader per kW er det ikke funnet noen tilsvarende sammenheng ved større anlegg.
Flisfyringsanlegg har en investeringskostnad på 8 588 kroner/kW, og kapitalkostnadene er 48 øre/kWh, uten investeringsstøtte. Dette er noe høyere enn det som tidligere er presentert av Hohle (2001), (Fønhus (2007) og Belbo & Fisknes (2012), men svært nær Rosenberg (2010) og Fløystad, Halvorsen & Qvenlid (2013).
Vedfyringsanlegg har en investeringskostnad på 6 167 kroner/kW, og kapitalkostnadene er 74 øre/kWh ved 20 års levetid og 62 øre/kWh ved 30 års levetid. Dette er vesentlig mye høyere enn tidligere vist av Jansson (2008).
Halmfyringsanlegg har en investeringskostnad på 3 332 kroner/kW og for fyringsanlegg som benytter flere typer brensel 3 365 kroner/kW. Kapitalkostnadene blir 27 og 32 øre/kWh. Dette er betydelig høyere enn det Belbo (2011) hevder man kan legge til grunn ved investering i halmfyringsanlegg, og noe høyere enn intervallet presentert av Frislid & Krokann (2010).
Brenselkostnadene er totalt 19 øre/kWh for varme produsert. For flis er dette beregnet til 21 øre/kWh, ved 31 øre/kWh, halm 14 øre/kWh og for anlegg med flere typer brensel 13 øre/kWh. Brenselkostnadene samsvarer stort sett med tidligere antakelser. Arbeidskostnad for drift og vedlikehold er totalt 7 øre/kWh produsert. I flisfyringsanlegg er den 2 øre/kWh og for vedfyringsanlegg 13 øre/kWh, mens halmfyringsanlegg og anlegg for flere typer brensel har begge 7 øre/kWh. Bak alle tallene ligger det et større antall anlegg enn det har vært mulig å finne i tidligere studier av tilsvarende anlegg i Norge.
Lønnsomhetsanalysene viser en total kostnad på 55 øre/kWh ved 30 % investeringsstøtte. Halmfyringsanlegg og anlegg med flere typer brensel har lavest spesifikk varmekostnad med 40 og 42 øre/kWh. Flisfyringsanlegg har en kostnad på 57 øre/kWh. Vedfyringsanlegg med levetid 30 år har kostnad på 87 øre/kWh, og 96 øre/kWh med levetid på 20 år. Sammenlignet med elektrisitetspris på 84 øre er alle anlegg med unntak av vedfyringsanlegg lønnsomme, mens alle anlegg blir lønnsomme med utgangspunkt i pris for fyringsolje på 117 øre/kWh.
De to viktigste motivasjonsfaktorene for å investere i biovarmeanlegg er ønsket om lavere energikostnad og om økt komfort for folk og/eller dyr på gården, noe som er i tråd med tidligere antakelser. Eierne opplever at biovarmeanlegget har bidratt til å øke komforten for beboere på gården og at det har gitt et bedre driftsresultat for virksomheten.
Eierne av biovarmeanlegg framstår totalt sett som en svært fornøyd gruppe med lønnsomhet, investering, tekniske løsninger, tidsbruk til drift og vedlikehold og brenseltilgang og kvalitet. De vurderer sin egen kompetanse om drift og vedlikehold til å være god, og er også fornøyd med montører, servicepersonell og bistand til planlegging og prosjektering av anlegget. Det kan se ut som eiere av flisfyringsanlegg er de mest fornøyde eierne.
Flere av funnene i undersøkelsen avkrefter enkelte tidligere undersøkelsers antydninger om flaskehalser og hindringer for å få flere til å begynne med bioenergi. Eierne er fornøyd med lønnsomheten, og dette understøttes delvis av undersøkelsens undersøkelse av spesifikk varmekostnad. Det samme gjelder for brenseltilgang og kvalitet. Dette kan dermed ikke være avgjørende flaskehalser slik det tidligere er hevdet. Eierne er også fornøyd med montører, servicepersonell og bistand til planlegging/prosjektering, noe som bryter med enkelte tidligere funn. Oppgavens konklusjon derfor en anbefaling om å øke utbyggingen av biovarmeanlegg i landbruket. | no_NO |
