Kan det norske energisystemet i større grad benyttes til å levere fleksibilitet til Europa? Et mulig og fremtidsrettet satsningsområde?

Abstract

Masteroppgaven har hatt som mål å kunne ta stilling til om Norge i større grad skal tilby energifleksibilitet til Europa og om det er et mulig og fremtidsrettet satsningsområde. En kvalitativ analyse og syntese av tidligere studier er utført for å få en helhetsforståelse. Det er tatt utgangspunkt i en kapasitetsøkning på 10.000 MW fra pumpe- og effektinstallasjoner i norske kraftverk.

Arbeidet med denne oppgaven viser at tiden ikke er moden for å tilby en vesentlig større energifleksibilitet til Europa.

Oppgaven har vist at Norge med vannkraftproduksjonens egenskaper og store magasinkapasitet har mulighet for å bli en sentral aktør i Europas energiforsyning. Økt satsing på leveranse av energifleksibilitet vil også kunne bidra til en økt fornybarandel i Norge. Overføringskapasiteten er imidlertid begrenset og etablering av flere mellomlandsforbindelser er avhengig av politisk vilje og satsning. Tidligere studier viser at det kan være økonomisk fordelaktig å levere fleksibilitet til Europa. Det er imidlertid vanskelig å sette en pris på miljøkonsekvensene som kan komme i kjølevannet av en slik satsning.

Estimatene av fremtidig balansebehov i Europa er veldig forskjellige. Det foregår betydelig forskningsaktivitet på området med fokus på produksjons- og forbrukerfleksibilitet. Smart-grid, aggregering av produksjon- og forbrukerfleksibilitet og øy-drift er mulige tiltak som vil redusere behovet for fleksibilitet. Videre vil tiltak som gir bedre vindprognoser som prognostiserer tettere opptil driftstimen samt handel i intra-dag markedet nærmere driftstimen kunne bidra til å øke fleksibiliteten. Dersom det er gasskraft som skal yte fleksibilitet, så er karbonfangst og lagring tiltak som kan redusere CO2-utslipp. Best egnet for storskala energilagring på det nåværende tidspunkt er pumpekraft og trykkluft.

En kartlegging av dagens kraftproduksjon i Europa og Norge samt fremtidens ressursgrunnlag i Norge er gjennomført. Det viser at det at Norge kan tilby energifleksibilitet til Europa. Pumpe- og effektinstallasjoner bygges i tilknytning til eksisterende kraftverk og magasiner og det kan argumenteres for at miljøkonsekvensene er begrenset. Inngrep i naturen er imidlertid ikke reversible, enten det gjelder installasjon av produksjonskapasitet eller overføringsnett.

Gjennomgangen viser at det kan være fornuftig å vente med en storstilt utbygging for å tilby en større andel energifleksibilitet til Europa. Installasjoner på 10.000 MW fra Sør-Norge som er utgangspunktet her kan dekke 10% av behovet for fleksibilitet. Europa vil uansett investere betydelige ressurser for å finne andre alternativer som gir energifleksibilitet.

Samtidig kan det være hensiktsmessig at planer for et eventuelt supergrid i Nordsjøen bearbeides videre. Et supergrid vil ikke erstatte utbygging av overføringskapasitet og oppgradering og utvidelser av eksisterende nett i Norge, men det kan føre til at andre vurderinger i forhold til hvilke pumpe- og effektinstallasjoner som er mest hensiktsmessige å bygge ut med tanke på fremtidig utvikling av nettet.