| dc.description.abstract | The ecosystem changes caused by livestock grazing are considered to be among the main reasons for the
severe and steady decline observed in the abundance of many grassland birds worldwide. Several studies
have shown negative effects of livestock grazing on bird abundance as grazing intensity increases, while
other studies have shown positive effects at low grazing levels compared to no grazing at all. Factors that
are initially positive may be reversed over time, emphasizing the need to investigate both the short and
long term effects of sheep grazing.
In a short term (four years), full scale study in Norway Loe et al. (2007) found positive effects on bird
abundance at high sheep density grazing levels. In the present study I repeated the same field study after
ten years of grazing to test the two competing hypotheses:
H1) a positive long term effect of high level of sheep grazing on the abundance of birds (predicting
the same pattern as found in 2005)
H2) a reversal of the positive short-term effect due to overgrazing, predicting a decreased
abundance of birds at high sheep density, but an increase at low sheep density
Distance sampling was used as data collecting method and the data were divided into four groups; all
birds, insect eaters, meadow pipit and willow grouse. The bird density in each treatment group (“high”,
“low” and “no sheep”) was estimated with the Distance 6.0 version 2, software. Linear mixed models
fitted by restricted maximum likelihood (REML) using nlme in R 2.15.2 were used to evaluate differences
on bird densities among treatments and years. Conditional F and T-tests were used to evaluate differences
between treatment levels. The data from 2011 were first analyzed separately on R 2.16.2 before the two
years were analyzed together.
The results from my study indicate that low sheep grazing levels may be beneficial for birds in the long
term. Although initially beneficial to alpine birds the highest sheep grazing levels in this experiment may
not be sustainable on a time scale of decades. Since the results are statistically inconclusive, I cannot
reject or confirm either hypothesis H1 or H2. The differences indicated between the studies in 2005 and
2011 shows the importance of long term studies, and the importance of not only studying grazing effects
versus no grazing, but also the effect of different grazing levels against each other. Endringer i økosystemer som følge av beitende husdyr anses å være blant de viktigste årsakene til
nedgangen i mange fuglebestander, som er observert i beiteområder over hele verden. Flere studier har
vist at beiting har negativ innvirkning på tettheten av enkelte fuglearter ved økende beiteintensitet. Andre
studier har vist positive effekter på fuglebestander ved lav beiteintensitet sammenlignet med ingen
beiting overhode. Det som i utgangspunktet er positive effekter av beiting, kan over tid endres til negative
effekter, derfor er det viktig å undersøke både kort- og langsiktige effekter av beiting.
Loe et al. (2007) gjennomførte i 2005 en fullskala studie i et norsk fjellbeiteområde med sau, der de på
kort sikt (fire år) fant positive effekter på fuglebestanden ved høy beiteintensitet. I forbindelse med mitt
mastergradsstudium har jeg gjentatt den samme feltstudien etter ti år med beiting av sau for å teste de to
konkurrerende hypotesene:
• H1) en langsiktig positiv effekt på forekomsten av fugl som resultat av høyt beitepress fra sau (det
vil si samme mønster som i 2005)
• H2) en reversering av den positive kortsiktige effekten sett i 2005 på grunn av overbeiting.
Forekomsten av fugl i områder med høyt beitepress fra sau har gått ned, mens fugletettheten har
gått opp i områder med lavere beitepress.
Linjetaksering ble brukt som datainnsamlingsmetode. Dataene ble delt inn i fire grupper; alle fugler,
insektetere, heipiplerke og lirype. Fugletettheten for hvert behandlingsnivå ("høyt sauetetthet", "lav
sauetetthet" og "ingen sau") ble beregnet med programvaren Distance 6.0 versjon 2. Til å beregne
forskjeller i fugletettheter mellom hegn med ulik beiteintensitet og mellom de to ulike årene benyttet jeg
lineære mixed modeller tilpasset med restricted maximum likelihood” (REML) ved bruk av nlme i R 2.15.2.
Conditional F og T-tester ble brukt til å evaluere forskjeller mellom de ulike behandlingsnivåene. Dataene
fra 2011 ble først analysert separat i R 2.16.2, før data fra de to årene ble analysert sammen.
Mine resultater tyder på at lav beiteintensitet med sau kan være gunstig for forekomsten av fugl i et
langtidsperspektiv. Selv om høy beitetetthet av sau var gunstig for alpine fugler etter få års beiting, viser
tendensene i mine resultater at dette ikke holder seg over tid. Da mine resultater er statistisk usikre kan
jeg hverken avvise eller bekrefter hypotese H1 eller H2. Forskjellene sett i materialet mellom studiene i
2005 og 2011 viser viktigheten av langsiktige studier, der man ikke bare sammenligner effekter av beiting
mot ingen beiting, men også sammenligner effekten av ulike beiteintensitets- nivåer mot hverandre. | no_NO |
