Arealbrukseffeker i livsløpsvurderinger : kvantifisering av effekt på biodiversitet ved bygging av Eiriksdal vannkraftverk

Abstract

Kapittel to innledes med en presentasjon av studieområdet for Eiriksdal kraftverk. Informasjonen er hentet fra Konsesjonssøknaden, Fagrapport for biologisk mangfold og tilgjengelig kartdata. Kapittel tre går nærmere inn på teorigrunnlag som basis for metodikken og belyser problemstillingene; verdsetting av biologisk mangfold, relevant indikator for biologisk mangfold og naturens tålegrense. I kapittel fire presenteres en gjennomgang av et utvalg miljøeffektvurderingsmetoder som har vært anvendt for fornybar kraftproduksjon de siste årene samt en vurdering av metodenes muligheter og begrensninger. Kapittelet innledes med en beskrivelse av livsløpsvurderings (LCA) metodikken etterfulgt av en innføring i Biotopmetoden for beregning av arealbrukseffekter på biologisk mangfold, konsekvensanalyser etter Vegvesenets håndbok 140, metode for kartlegging og verdsetting av biologisk mangfold etter DN-håndbok 13/2006 og en introduksjon til Geografiske Informasjonssystemer (GIS) i kobling med LCA. Kapittelet avsluttes med en oppsummering og bakgrunn for valg av Biotopmetoden som best egnet for integrering i livsløpsvurderinger. I kapittel fem brukes Eiriksdal som case studie for anvendelse av Biotopmetoden for kvantifisering av arealbrukseffekter på biodiversitet. Kvantifiseringsmekanismen består av sammenligning av areal (m2) og areal per produserte energienhet (m^2/kWh) før og etter etablering av Eiriksdal kraftverk. Arealet innenfor systemgrensene består av biotopkategoriene ”sjeldne biotoper”, ”teknotop” og ”allmenne biotoper”. Resultattabellen viser en endring i biotopsammensetningen ”etter inngrep” på henholdsvis 0,90 x 〖10〗^7 m^2/kWh, 8,94 x 〖10〗^7 m^2/kWh og -9,84 x 〖10〗^7 m^2/kWh. Oppgaven konkluderer med at klassifisering og verdsetting av biologisk mangfold på bakgrunn av biologiske parametere best ivaretar naturens verdi. Opprustning og Utvidelsesprosjekter (O&U) har færre negative konsekvenser for biologisk mangfold enn nyetablering av kraftverk. Og at en kombinasjon av stedsspesifikke konsekvensvurderinger og livsløpsvurderinger gir et mer nyansert bilde av et tiltaks totale miljøeffekter enn metodene gjør hver for seg. Chapter two begins with a presentation of the study area “Eiriksdal power plant”. The information is taken from the environmental impact assessment, the expert report on biodiversity and available map data. Chapter three will discuss the theoretical foundation as the basis for the methodology and highlights the issues, valuation of biodiversity, relevant biodiversity indicators and natures “tipping point”. Chapter four presents a review of a selection of environmental assessment methods that have been used for renewable energy production in recent years and an assessment of the methods capabilities and limitations. The chapter begins with a description of the life cycle assessment (LCA) methodology followed by an introduction to the Biotopmethod for quantification of land use impacts on biodiversity. Furthermore it gives a brief introduction to “Vegvesenets Handbook 140” for impact assessments and “DN-handbook 13/2006” and an introduction to Geographic Information Systems (GIS) in connection to LCA. Finally the chapter ends with a summary and background for the selection of the Biotopmethod as best suited for integration into lifecycleassessments. In chapter five Eiriksdal is used as a case study for application of the Biotopmethod to quantify land use impacts on biodiversity. The quantification mechanism consists of comparison of area (m2) and area per unit of energy produced (m2/kWh) before and after the building of Eiriksdal power plant. The area within the system boundaries consists of the biotop-categories "rare biotopes," "teknotop" and "general biotopes." The paper concludes that valuation of biodiversity based on biological parameters best reflects nature’s value. Upgrading and expansion projects (O&U) have fewer negative consequences for biodiversity than the construction of new power plants. And that a combination of site-specific impact assessments and life cycle assessments provide a more nuanced picture of the overall environmental effects than the methods separately.