Variasjon i prevalens og relativ intensitet av lakselus (Lepeophtheirus salmonis) på sjøørret (Salmo trutta) i fjorder med ulik tetthet av laksefiskoppdrett

Abstract

Sammendrag Lakselus (Lepeophtheirus salmonis) er en ektoparasitt som finnes på laksefisk over hele den nordlige halvkule. Etter at laksefiskoppdrett ble etablert i Norge utover 80-tallet har stadig høyere infeksjoner på laksefisk blitt registrert, og enkelte laksefiskbestander har trolig blitt sterkt redusert på grunn av lakselus. Det er spesielt sjøørreten (Salmo trutta) som blir hardt rammet i og med at den holder seg i fjordene gjennom hele sjøoppholdet. Hensikten med dette studiet var 1) å undersøke om prevalens (andel av fisk med lus) og relativ intensitet (antall lus/gram fiskevekt) av lakselus på sjøørret i tre fjorder (Romsdalsfjorden, Sognefjorden og Trondheimsfjorden) med oppdrett kun ytterst i fjorden var forskjellig fra en fjord med oppdrett også i midtre og indre deler (Storfjordsystemet), og 2) om og i hvilken grad påslag av lakselus kunne forklares med tilstedeværelse av oppdrett eller variasjon i saltholdighet. Dette ble gjort ved å samle inn sjøørret (N= 623) og ta saltholdighets- og temperaturmålinger på flere lokaliteter fra indre til ytre deler av fjordene på to til tre tidspunkt sommeren 2010. I tillegg til morfometriske mål (lengde og vekt) ble antallet av de ulike utviklingsstadiene av lakselus kvantifisert for hver sjøørret.

Resultatene viser at det gjennom hele sommeren 2010 generelt var lite lakselus på sjøørret fanget i indre deler av de fire undersøkte fjordene, bortsett fra Romsdalsfjorden (Eresfjord) i august 2010. Det var også lite lus innerst i Storfjordsystemet til tross for tilstedeværelse av oppdrettsanlegg. Siden det var til dels betydelige brakkvannslag innerst i tre av fjordene, kan resultatene tyde på at lav saltholdighet i de indre delene av fjordene påvirket prevalens og relativ intensitet i større grad enn tilstedeværelse av laksefiskoppdrett.

Prevalens for fisk fra de indre lokalitetene varierte fra 5-47 %, mens median relativ intensitet var 0 lakselus/gram fiskevekt i slutten av juni og begynnelsen av juli. For fisk fanget på de ytre lokaliteter med høy oppdrettstetthet varierte prevalensen fra 33-100 % og median relativ intensitet fra 0 - 0,14 lus/gram fiskevekt. Andel fisk med mer enn 0,1 lus/gram fiskevekt, med andre ord antatt grense for fysiologiske effekter i henhold til det nasjonale overvåkningsprogrammet for lakselus, var 0 % for de indre lokalitetene i slutten av juni og starten av juli. For de ytre lokalitetene varierte denne andelen fra 0 – 59 % (22 % i gjennomsnitt). Det er derfor mulig at lakselusinfeksjoner i ytre deler av de undersøkte fjordsystemene kan ha en populasjonseffekt for enkelte lokaliteter. Resultatene tyder også på at små nasjonale laksefjorder ikke beskytter vill laksefisk i særlig grad siden prevalens og relativ intensitet av lakselus var forholdsvis høy både i Isfjorden og Ørstafjorden utover sommeren. Det må understrekes at i tillegg til tre fjorder uten laksefiskoppdrett i de indre delene, var bare en fjord med slikt oppdrett inkludert i denne undersøkelsen. Dermed er det behov for videre studier i andre fjordsystemer, og over lengre tidsperioder, for å kunne vurdere hvorvidt mine konklusjoner kan generaliseres.