| dc.description.abstract | We used artificial nests to measure predator abundance and predator composition between
Varaldskogen in southeastern Norway and two areas in Pinega in northwestern Russia.
Varaldskogen is heavily influenced by commercial forestry and has a high density of red fox
Vulpes vulpes, whereas the remote Pinega Forest Reserve is in a pristine state and red fox is
absent. Pinega Village is close to human settlements and is therefore more disturbed by
human activities. The artificial nests, consisting of two brown domestic hen eggs, were placed
both on the ground and on 1.5 m poles in order to assess the relative importance of avian and
mammalian predators. They were put out and monitored during the time when grouse nests
are incubated. We measured how well the nests were covered from detection by sight
predators. Total predation (ground and pole combined), and ground predation alone, was
highest at Varaldskogen. There, ground nests also suffered higher predation than pole nests.
In Pinega, there were no differences in predation between the two areas, and no differences
between pole and ground predation. The results indicated that mammalian predators were
more important than avian predators at Varaldskogen, whereas they were equally important in
both areas in Pinega. From linear models (GLM and LMEM), canopy cover was shown to be
the best explanatory variable, whereas habitat had no explanatory value at Varaldskogen. This
indicated that canopy cover reveals something about the forest structure that is not explained
by habitat. In Pinega Reserve, habitat and ground cover were the best explanatory variables.
This could be explained by the different predators’ preference or avoidance of certain
habitats, whereas the importance of ground cover indicated that sight-oriented predators such
as Siberian jay Perisoreus infaustus and red squirrel Sciurus vulgaris are important. In Pinega
Village, habitat and canopy cover were the best explanatory variables, which probably reflect
the low predation rate in the extremely dense young forest and the high predation rate in the
open mature forest. The results about nest cover were highly variable, and the only negative
correlation between nest predation and canopy cover was in young forest in Pinega Reserve
and in mature forest at Varaldskogen. This could be due to larger corvids finding it difficult to
navigate within the dense young forest in Pinega Reserve. In the Reserve, nests with good
cover survived better than poorly covered nests. There was no correlation between small
rodent abundance and nest predation, possibly because of other alternative prey, or high
densities of predators. Higher predation at Varaldskogen than in Pinega Reserve was probably
due to a higher density of generalist predators owing to its more southerly geographical
location and especially the presence of red fox, which could be related to forestry practices
and easily accessible food sources in proximity to human settlements. Vi benyttet kunstige reir for å sammenligne predatortetthet og predatorsammensetning
mellom Varaldskogen i sørøst-Norge og to områder i Pinega i nordvest-Russland.
Varaldskogen er sterkt påvirket av skogbruk og har høye tettheter av rødrev Vulpes vulpes,
mens Pinega Naturreservat er tilnærmet urørt og rødrev er fraværende. Pinega Landsby ligger
nær menneskelig bebyggelse og er derfor mer påvirket av menneskelig aktivitet. De kunstige
reirene bestod av to brune hønseegg og ble plassert både på bakken og på 1.5 meter høye
påler for å kunne se den relative predasjonen av flygende predatorer og pattedyrpredatorer. De
ble plassert på den tiden skogsfuglen ruger i de to hovedområdene. Vi målte hvor godt dekket
reirene var for synspredatorer. Total predasjon (påle og bakke kombinert) og bakkepredasjon
alene var høyest på Varaldskogen. Der var også bakkepredasjon også høyere enn
pålepredasjon. I de to områdene i Pinega var det ingen forskjell hverken i total predasjon eller
mellom pålereir og bakkereir. Disse resultatene indikerer at bakkepredatorer var viktigere enn
flygende predatorer på Varaldskogen, mens de var like viktige i de to områdene i Pinega. Ved
lineære modeller (GLM og LMEM) fant vi at kronedekning var den beste
forklaringsvariablen, mens habitat ikke hadde noen forklaringsverdi på Varaldskogen. Dette
tyder på at kronedekning kan forklare noe av skogstrukturen som habitat ikke fanger opp. I
Pinega Naturreservat var habitat og bakkedekning de beste forklaringsvariablene trolig fordi
ulike predatorer foretrekker eller unngår visse habitater og at synspredatorer slik som
lavskrike Perisoreus infaustus og ekorn Sciurus vulgaris er viktige. I Pinega Landsby var
kronedekning og habitat de beste forklaringsvariablene, noe som trolig gjenspeiler den lave
predasjonsraten i den ekstremt tette ungskogen og den høye predasjonsraten i den åpne
gammelskogen. Det var ingen klar sammenheng mellom reirdekning og predasjon og den
eneste negative korrelasjonen mellom reirpredasjon og kronedekning var i ungskog i Pinega
Naturreservat og i gammelskog på Varaldskogen. Dette har trolig sammenheng med at større
kråkefugl har vanskeligheter med å bevege seg i ungskog i Pinega Naturreservat. Det var
ingen korrelasjon mellom antall smågnagere og reirpredasjon, muligens på grunn av andre
alternative byttedyr, eller på grunn av høy tetthet av predatorer. Høyere predasjon på
Varaldskogen enn i Pinega var trolig på grunn av høyere tetthet av generalistpredatorer
grunnet en mer sørlig geografisk beliggenhet og spesielt tilstedeværelsen av rødrev, noe som
kan knyttes opp mot intensivt skogbruk og lett tilgjengelige matkilder i nærheten av
menneskelig bebyggelse. | en_US |
