Annual variation in the diet of the European shag (Phalacrocorax aristotelis) at Sklinna, central Norway, and a possible relationship between reproduction and abundance of year class 1-saithe in the diet

Abstract

Monitoring of seabirds is an important task due to large current environmental and ecosystem changes which have affected many species of seabirds severely through affecting their food supplies. Declines in food supplies for seabirds are often closely reflected in their reproductive effort and success. The diet of the European shag Phalacrocorax aristotelis has been extensively studied throughout its range. Sandeels Ammodytidae spp. and herring Clupea harengus comprise the main prey species during the breeding period in most areas. In Norway, however, fish from the Gadoid family are the main prey species together with sandeels. The colony of shags at Sklinna, central Norway, is the second largest colony in Norway. This colony has experienced large inter-annual changes in the size of breeding population (pairs) and other reproductive parameters, and it was hypothesized that this was reflected in the diet of the shags in this colony. Previous studies have suggested that saithe Pollachius virens, and particularly year class 1-saithe, may be of importance to the reproductive success of shags at Sklinna. Regurgitated pellets were collected from the colony during the main breeding period from 2007 to 2010. Any hard parts, such as otoliths and pharyngeal plates from fish, were separated out, and were used to identify prey items to the lowest possible taxonomic level. The length and width of otoliths were measured and used to estimate fish body length and mass. The diet of the shags at Sklinna was varied and was based on a minimum of seventeen different species of fish. Sandeels contributed little to the diet of the shags at Sklinna. Gadoid species including saithe, cod Gadus morhua and Poor cod Trisopterus minutus were the main prey species. Saithe dominated the diet by numerical frequency, biomass and frequency of occurrence in all study years. No apparent relationship was found between breeding parameters of the shags and the total amount of saithe in the diet. The breeding variables of the shags appeared to correlate positively with the abundance of year class 1-saithe in the diet. It was speculated that this year class may represent a more profitable prey size due to catchability, energy content, digestability, or a combination of these. However, a continued effort in surveying of both the breeding success and diet of the shags at Sklinna are vital to understand more about the dynamics between these parameters. Samandrag Overvaking av sjøfugl er ei viktig oppgåve på grunn av store endringar i miljø og økosystem. Desse endringane har påverka mange artar av sjøfugl gjennom å redusere tilgangen på mat. Nedgang i mengda mat tilgjengeleg for sjøfugl er tett knytt til deira innsats og suksess i reproduksjon. Dietten for toppskarv Phalacrocorax aristotelis har vore studert utfyllande i store delar av sitt utbreiingsområde. Sil Ammodytidae spp. og sild Clupea harengus utgjer hovudføda i størstedelen av området. I Noreg derimot, er fisk frå torskefamilien Gadidae spp. hovudføda, saman med sil. Kolonien av skarv på Sklinna i midt-Noreg er den nest største kolonien i Noreg. Denne kolonien har gjennomgått store årlege variasjonar i storleik på hekkebestand (par) og andre reproduktive variablar, noko som kunne forventast å vera reflektert i dietten hos skarven. Tidlegare studiar indikerer at sei Pollachius virens, og spesielt årsklasse 1-sei, kan ha betyding for reproduksjonen til skarv på Sklinna. Oppgulpa pellets frå toppskarven vart samla inn frå denne kolonien i løpet av hovuddelen av hekkesesongen frå 2007 til 2010. Harde bestandsdelar, som øyrebein og svelgplater frå fisk, vart sortert ut og brukt til å identifisere byttedyr til lågast mogleg taksonomisk nivå. Lengde og breidde på øyrebeina vart målt og brukt til å estimere lengde og vekt for fisk i dietten. Toppskarvens diett var variert og bestod av minst sytten ulike artar av fisk. Sil bidrog lite til dietten for skarven på Sklinna. Torskefisk inkludert sei, torsk Gadus morhua og sypike Trisopterus minutus, utgjorde størstedelen av dietten for skarven på Sklinna. Sei dominerte dietten både i antal, biomasse og førekomst i prøvar gjennom heile studieperioden. Det vart ikkje funne nokon tydleg samanheng mellom ulike variablar for reproduksjon for skarv og total mengde sei i dietten. Reproduksjonen verka meir å korrelere positivt med mengda årsklasse 1-sei i dietten. Det vart foreslått at denne årsklassen kan vera av ein meir profitabel størrelse på grunn av fangst rate, energiinnhald, fordøyingsrate, eller ein kombinasjon av desse. Vidare studiar på både skarvens reproduksjon og diett er likevel nødvendige for å sikkert kunne fastslå ein samanhengen mellom reproduksjon og diett.