| dc.description.abstract | Alterations of watercourses in the form of channelization, dam building and digging of dikes has been ongoing for centuries. This has eliminated much of the vital natural variation found in rivers that is necessary for optimal fish habitat, and thus, a major cause of declines of the fish population in many watercourses. In recent times, these effects have been recognized and efforts to restore these altered rivers have been initiated. I examined the river Bognelva located in northern Norway to test whether restoration measures improved conditions for the salmonid species Trout (Salmo trutta), Atlantic salmon (Salmo salar) and Arctic char (Salvelinus alpinus). Restoration measures included removal of flood banks, improvements of erosion control, opening of old side channels and tributary streams, placement of boulder groups and creation of weirs. The river was divided in sections at restored and un-restored sites and electro fished to investigate whether changes occurred in the number of fish compared to previous counts. Furthermore, a number of environmental variables were registered to test how and why restoration measures may or may not have improved fish habitat as predicted. Trout showed the greatest gain from restoration. The most important cause for this was the re-opening of side channels that proved to be “full” of small (<60 mm) trout. Salmon gained most benefit from flood bank removal and other restoration measures in the main river. Arctic char represented a very low percentage of the catch and therefore were difficult to include in the study of specific restoration measures in this study. Because shallow habitats that represent known “trout habitats” were over represented in the sampling sites, there was likely a bias towards catching more trout. Overall, side channel and tributary re-openings and flood bank removal were the restoration measures that had the most positive effects. Comparing catches from previous years before restoration measures were begun confirmed a large increase in the trout population most likely resulting from restoration measures.
Endringer av vassdrag i form av kanalisering, bygging av demninger og grøfting har pågått i århundrer. Dette har eliminert mye av den livsviktige naturlige variasjonen som finnes i elver som er nødvendig for et optimalt fiske habitat, og er dermed en viktig årsak til nedgangen i fiskebestanden i mange vassdrag. I nyere tid har vi blitt klar over disse effektene og arbeidet med å gjenopprette disse endrede elvene er igangsatt. Jeg undersøkte elven Bognelva, som ligger i Nord-Norge, for å teste om restaureringstiltakene hadde bedret forholdene for laksefisk artene ørret (Salmo trutta), atlantisk laks (Salmo salar) og røye (Salvelinus alpinus). Restaureringstiltakene inkluderte fjerning av flomvoller, forbedringer av erosjonssikringsanleggene, gjenåpning av gamle sidekanaler og bekker, utlegging av steingrupper og bygging av terskler. Elva ble delt inn i seksjoner på restaurerte og urestaurerte strekninger og elektro fisket å undersøke om det var endringer i antall fisk i forhold til tidligere tellinger. Videre ble en rekke miljøvariabler registrert for å teste hvordan og hvorfor de enkelte restaureringstiltakene bedret eller ikke bedret habitatet for fiskene som spådd. Ørret viste størst gevinst fra restaureringen. Den viktigste årsaken til dette var gjenåpningen av sidekanalene som viste seg å være "fulle" av små (<60 mm) ørret. Laks hadde fått størst utbytte av fjerningen flomvoller og de andre restaureringstiltakene i selve hovedelven. Røye ble representert av en svært lav prosentandel av fangsten, og var derfor vanskelig å inkludere i studiet av konkrete restaureringstiltak i denne studien. På grunn av en overrepresentasjon av grunne habitater, som representerer kjente "ørret habitater", var dette sannsynligvis et bias, noe som gav en tilbøyelighet mot større fangster av ørret i forhold til de andre artene. Generelt sett var det gjenåpningen av sidekanalene og bekken samt fjerningen av flomvollene som var de restaureringstiltakene med mest positiv effekt. Sammenligning med fangstene fra tidligere år før restaurerings tiltak ble påbegynt, bekreftet en stor økning i ørret bestanden, mest sannsynlig som følge av restaureringstiltakene | en_US |
