| dc.description.abstract | Den fraflyttende gården Årdal, som ligger i Selje kommune, Sogn og Fjordane, er en typisk vestnorsk gård, som er drevet som et kombinasjonsbruk hvor fiske har vært viktig. Gården framstår i dag som et ”fossilt” kulturlandskap fra det førindustrielle landbruket. Det er verken vei eller strøm til plassen som ble fraflyttet i 1957. Moderne redskaper som traktor eller hest har ikke vært brukt i jordbruksdriften. Etter at gården ble fraflyttet har innmarksarealet blitt beitet av sau og noe geit.
Oppgaven har bestått i å identifisere og kartlegge den gamle teigstrukturen med vekt på tidligere åkrer og tidligere slåtteenger (habitatkartlegging). Dette har dannet grunnlag for å sammenligne vegetasjonen på tidligere åkrer og tidligere slåtteenger (detaljanalyser).
På tidligere åkrer og slåtteenger ble det plassert 72 tilfeldige ruter, halvparten på hver kategori. Innenfor hver rute på 0,5 m x 0,5 m ble det registrert plantearter og deres prosentvise dekning. For hver rute ble det også tatt jordprøver som ga grunnlag for undersøkelse av kornfordeling, pH, innhold av nitrogen (N), karbon (C), plantetilgjengelig fosfor (P-L), kalium (K-AL), magnesium (Mg-AL), kalsium (Ca-AL) og natrium (Na-AL).
GNMDS-ordinasjon viser at selv etter 60 år (eller mer) med husdyrbeiting skiller vegetasjonen på tidligere åkrer seg tydelig fra vegetasjonen på tidligere slåtteenger. Den viktigste vegetasjonsgradienten er sterkt styrt av plantetilgjengelig fosfor i jorda. Resultatene fra jordanalysene viser at den største forskjellen mellom tidligere åkrer og tidligere slåtteenger er i plantetilgjengelig fosfor (tydelig signifikant). Gjennomsnittmengden av plantetilgjengelig fosfor er gjennomsnittlig 3,7 ganger høyere på tidligere åkrer.
De tidligere slåtteengene er mer urterike sammenlignet med tidligere åkrer, både i artsantall og dekning. Blant annet er kusymre (Primula vulgaris) i hovedsak knyttet til de tidligere slåtteengene. Kulturlandskapet i Årdal er under endring både vegetasjonsøkologisk (trolig tap av arter ved beiting og eventuelt gjengroing) og gjennom endret artssammensetning. I tillegg er det problem med uønskede arter som er i spredning. Det er viktig at arealene får tilpasset skjøtsel så raskt som råd (se Austad og Koller 2009). Like viktig som å ta vare på biologisk mangfold og kulturmarker, er det å ta vare på historiske bygninger og tekniske strukturer for å ta vare på landskapsbildet og helheten i det gamle kulturlandskapet. Abstract
The small farm Årdal, located in Selje municipality, Sogn og Fjordane, is a typical
Western Norwegian farm, which was operated as a combined farm with fishing and
agriculture. The farm was abandoned in 1957. It has no road connection or electricity.
Help like tractor or horses have not been used in agricultural operations. After the farm
was abandoned the fields and hay meadows has been grazed by sheep and goats.
The main focus of the thesis has been to identify and map the former agricultural
structure of the farm, with emphasis on the former fields (arable land) and former hay
meadows (habitat mapping). This formed the basis for comparing the vegetation on the
former fields and former hay meadows (detailed vegetation analysis).
In the former fields and former hay meadows 72 plots were randomly laid out, half in
each category. Within each square of 0.5 m x 0.5 m different plant species and their
percentage coverage were recorded. For each soil samples were taken, which provided
the basis for investigation of grain distribution, pH, content of nitrogen (N), carbon (C),
plant-available phosphorus (P-AL), potassium (K-AL), magnesium (Mg-AL), calcium
(Ca-AL) and sodium (Na-AL).
GNMDS-ordination shows that even after 60 years (or more) with livestock grazing is the
vegetation in the former fields and former hay meadows differ. The most important
vegetation gradient is strongly controlled by plant-available phosphorus in the soil. The
results of soil analysis show that it is in plant-available phosphorus that the difference
between former fields and former hay meadows is greatest (clearly significant). The
average amount of phosphorus is 3.7 times higher in the former fields.
The former hay meadows are more herb-rich compared with the former fields, both in
species number and coverage. For example, the primrose (Primula vulgaris) is mainly
related to the former hay meadows.
The cultural landscape and semi-natural habitats in Årdal are changing, both in vegetation composition (loss of species by grazing and overgrowth) and through
replacement of species. In addition, there are problems with unwanted species that are
spreading. It is important that management-regimes are introduced as quickly as possible
(see Austad & Koller 2009). Just as important as taking care of biodiversity and seminatural
habitats, is to preserve historic buildings and technical structures in order to keep
up value and the integrity of the old cultural landscape. | en_US |
