| dc.description.abstract | Elgbestanden i Norge og presset på utmarksarealene har økt i takt de siste 50 årene. Menneskeskapt infrastruktur fører til habitatfragmentering, tap av leveområder, barrierevirkninger og økt faunadødelighet. Jeg studerte 24 GPS-merka elger (Alces alces) i forhold til beitevalg, trekk og områdebruk på Øvre Romerike gjennom vinter, vår og sommer 2009. Romerikssletta på Øvre Romerike er viktig for elgbestanden i regionen, og fungerer som vinterbeiteområde for mange hundre elger som årlig kommer trekkende fra de høyereliggende skogtraktene i vest og nord. Romerikssletta er også i stor grad påvirket av menneskelig aktivitet, med bebyggelse og et tett nettverk av infrastruktur.
Romerikssletta fungerer både som helårsområde for stasjonær elg, og vinterområde for trekkende elg. Trekkelgene beveger seg fra tilsynelatende frodigere beiter på Romerikssletta til et dårligere beitetilbud på sommerbeitene i vest og nord. Beitegraden (andel beita av totalt antall registrerte beitetrær) av de ulike beitetrærne varier ikke mellom vinter-, vår- og sommerbeite, noe som kan tyde på at beitepresset er relativt høyt i studieområdet. Resultatene kan også tyde på at høyereliggende sommerområder fungerer som vinterområde for elg som oppholder seg der i vinterhalvåret. På Romerikssletta blir områder i umiddelbar nærhet til vei generelt unngått av elg, spesielt er ku med kalv mindre villige til å bruke områder nær fylkes- og riksveier enn okser og ku uten kalv. Elgene beiter i gjennomsnitt ca. 500 meter fra veinettet (fylkes- og riksvei) på Romerikssletta, signifikant lenger fra riksvei enn fylkesvei, og signifikant lenger fra veinettet om dagen enn om natta. I samme området viste forholdet mellom veitetthet innad i elgenes hjemmeområde og hjemmeområdestørrelse en svak, men ikke signifikant tendens til at størrelsen på hjemmeområdet avtok med økende tetthet av fylkes- og riksveier. Resultatene viser likevel at det er beitetilbudet som har en overordnet betydning for elgens valg av beiteområde. I et område som Romerikssletta, med stor menneskelig aktivitet, må man regne med at elgene i en viss grad og over tid tilvenner seg menneskelige forstyrrelser.
Menneskelig aktivitet og dens langsiktige påvirkning på dyrebestander og naturmiljø er et komplisert felt. Utfordringene er mange, og her er stort behov for økt fokus og ny viten.
The Norwegian moose population and the pressure on wildlife habitats have both increased over the past 50 years. Anthropogenic infrastructure causes habitat fragmentation, habitat loss, barrier effects and increased wildlife mortality. I studied 24 GPS-collared moose (Alces alces) in relation to roads, seasonal migration and habitat use in Øvre Romerike during winter, spring and summer of 2009. Romerikssletta, situated in Øvre Romerike, is an important area for the moose population in this region, and functions as winter range for several hundred moose that annually migrates from upland forest regions in the west and north. Romerikssletta is largely influenced by human activity, with buildings and a dense infrastructure network.
Romerikssletta functions both as a year-round range for stationary moose and as winter range for migrating moose. The results indicate that migratory moose leave fertile sites on Romerikssletta, and move to areas in the west and north offering lower forage availability. Proportion of trees browsed during winter does not vary between winter-, spring- and summer range, which may indicate that browsing pressure is relatively high in the study area, and indicate that upland summer range also functions as winter range for some animals. Areas on Romerikssletta in close proximity to roads are generally avoided by moose. Especially cows with calves are less willing to use areas near the county roads and highways than bulls and cows without calves. Moose browse at an average of about 500 meters away from the roads (county and highway) on Romerikssletta, significantly farther from the highways than from the county roads and significantly farther away from the roads during the day than at night. The relationship between home range size and their proportion of roads showed a slight, but not significant tendency of decreasing home range size with increasing density of county roads and highways. Nevertheless, the results show that the forage offered is of superior importance for the use of Romerikssletta. Romerikssletta has a long history of human activity, and it is expected that moose to some extent and over time adapt to human interference and disturbance.
Human activities and their long-term impact on animal populations and the natural environment is a complicated issue. There are many challenges, and the need for greater focus and new knowledge is pressing. | en_US |
