• norsk
    • English
  • norsk 
    • norsk
    • English
  • Logg inn
Vis innførsel 
  •   Hjem
  • Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
  • Faculty of Environmental Sciences and Natural Resource Management (MINA)
  • Master's theses (INA)
  • Vis innførsel
  •   Hjem
  • Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
  • Faculty of Environmental Sciences and Natural Resource Management (MINA)
  • Master's theses (INA)
  • Vis innførsel
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

The value of secondary forest for understory birds in a shifting cultivation landscape in the Colombian Amazon

Vallestad, Jorunn Ospedal
Master thesis
Thumbnail
Åpne
Master thesis Jorunn Ospedal Vallestad.pdf (3.713Mb)
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/186686
Utgivelsesdato
2010-12-03
Metadata
Vis full innførsel
Samlinger
  • Master's theses (INA) [593]
Sammendrag
The Amazon rainforest is highly threatened by deforestation, and vast areas of secondary forest are appearing on abandoned land. The potential of this forest for conserving biodiversity is increasingly recognized, yet little is known about its actual role as habitat for the tropical forest fauna. The current study used mistnets to sample the understory bird communities in primary forest and abandoned slash-and-burn agricultural patches of varying ages in the Lower Caquetá River, Colombian Amazonia. Species richness was similar in primary and young secondary forest, while older secondary forest had lower species richness. Bird abundance did not differ significantly between habitats. Composition and structure of the bird communities differed between habitats, with the largest difference in composition found between primary and young secondary forest. The highest similarity was found within primary forest. Dead-leaf gleaning insectivores were exclusively captured in primary forest. Ant-following insectivores had significantly higher richness in primary forest, while arboreal nectarivores and omnivores had highest richness in young secondary forest. External bark-searching insectivores had highest abundance in primary forest. Arboreal gleaning and sallying insectivores had lowest abundance in old secondary forest. Forest structure also varied between habitats, and bird community composition was found to be related to the understory density and canopy cover of the forest. Species and guilds related to high understory density and low canopy cover were typically found in young secondary forest, while those related to high canopy cover and low understory density were typical of primary forest. The results suggest that the fallow period of slash-and-burn agriculture in many cases is not long enough to restore both the structural features and the bird community typical of primary forest. I therefore conclude that slash-and-burn agriculture can only be considered sustainable as long as small agricultural patches with long fallow cycles are embedded in large areas of primary forest. Regnskogen i Amazonas er alvorleg trua av avskoging, og enorme områder av sekundærskog

veks opp på forlatne landareal. Det er aukande fokus på verdien av denne skogen for vern av

biologisk mangfald, men kor viktig den er som habitat for tropisk skogsfauna er usikkert. I

dette studiet blei fuglar fanga i nett i primærskog og forlatne svijordbruksareal av varierande

alder ved nedre del av elva Caquetá i Colombiansk Amazonas. Artsrikdommen var relativt lik

i primær- og ung sekundærskog, men lågare i gammal sekundærskog. Talet på individ var

ikkje signifikant forskjellig mellom habitata. Det var derimot forskjell i samansettinga av

fuglesamfunn mellom skogtypane, med størst forskjell mellom primærskog og ung

sekundærskog. Likskapen mellom fuglesamfunn var størst innan primærskog. Insektetande

fuglar som leitar etter mat blant dødt lauv vart utelukkande fanga i primærskog.

Maurfølgjande insektetarar hadde signifikant større rikdom i primærskog, medan det var

større rikdom av trelevande nektarivorar og omnivorar i ung sekundærskog. Flest eksterne

barkleitande insektetarar vart funne i primærskog. Færrast ”sallying” og ”gleaning” trelevande

insektetarar vart funne i gammal sekundærskog. Skogstrukturen varierte også mellom

habitata, og samansettinga av fuglesamfunnet var relatert til vegetasjonstettleik i busksjiktet

og kronedekket i skogen. Artar og laug relatert til eit tett busksjikt og eit relativt opent

kronedekke var karakteristiske for ung sekundærskog, medan artar og laug relatert til eit tett

kronedekke og eit relativt opent busksjikt var karakteristiske for primærskog. Resultata

tilseier at brakkperioden i svijordbruk i mange tilfeller er for kort til at skogen rekk å utvikle

ein struktur og eit fuglesamfunn likt det ein finn i primærskog. Eg konkluderar med at

svijordbruk berre er berekraftig so lenge små områder i eit landskap dominert av primærskog

blir dyrka i ein syklus med lange brakkperiodar.

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit
 

 

Bla i

Hele arkivetDelarkiv og samlingerUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifterDenne samlingenUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifter

Min side

Logg inn

Statistikk

Besøksstatistikk

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit