Predation on artificial nests in relation to human activity and willow ptarmigan density along landscape gradients in a boreal ecosystem

Abstract

Sammendrag

I et forsøk gjennomført i fem lirypeområder i Midt-Norge fant vi at totale predasjonsrater på falske reir med vaktelegg (Coturnix coturnix) varierte fra 39.8 % til 50.7 % over tre år. De vanligste eggpredatorene var ravn (Corvus corax), mår (Martes martes) og kråke (Corvus cornix). Noen predatorarter utførte lite predasjon på de falske reirene. Disse artene var skjære (Pica pica), rødrev (Vulpes vulpes), røyskatt (Mustela erminea) og snømus (Mustela nivalis). Da vi vurderte predasjonsratene opp mot menneskelige påvirkninger fant vi at den totale predasjonsraten økte i samsvar med økende tettheter av vei og sti. Det var en negativ sammenheng mellom predasjon fra mår og tettheter av vei og sti, mens det var en positiv sammenheng mellom predasjon fra ravn og disse variablene. Den totale predasjonsraten økte med økende tetthet av bygninger. Vi fant et negativt forhold mellom predasjon fra ravn og tetthet av bygninger, mens forholdet mellom predasjon fra kråke og tetthet av bygninger var positivt. Dette vil med andre ord si at den dominerende pattedyrarten (mår) var negativt påvirket av menneskelig aktivitet, mens de to dominerende kråkefuglene (Corvus spp.) var positivt påvirket av total menneskelig aktivitet, med unntak av ravnens negative sammenheng med tetthet av bygninger. Det kan virke som om menneskelig aktivitet og infrastruktur gir økt ressurstilgang til kråkefuglene, noe som fører til høyere tetthet av kråkefugl. Dette kan igjen føre til høyere predasjonsrater på reir i nærheten av bygninger eller annen infrastruktur. Den største andelen av predasjon fra mår ble utført i skogshabitatet mens den største andelen av predasjon fra kråkefugl ble utført i det mer åpne lavalpine habitatet og i skoggrensa. Vi fant ingen sammenheng mellom total predasjonsrate og tetthet av lirype. Dette kan skyldes vanskelighetene med å overføre predasjonsrater på falske reir til predasjonsrater på ekte reir hvor predasjonen fra pattedyr sannsynligvis er høyere. Selv om vi ikke kunne se noen klar sammenheng mellom predasjon på falske reir og tetthet av predatorer målt ved hjelp av kameraer viste resultatene våre at vi kan forvente høyere tettheter av potensielle predatorer på rype i nærheten av menneskelig aktivitet, bygninger og infrastruktur. Dette bør det tas hensyn til i planleggingen av for eksempel nye hytteområder for å unngå å oppføre slike hytteområder i områder hvor det er høy produksjon av liryper. Vi fant en positiv tilknytning mellom forekomst av smågnagere og total predasjon. Abstract

In a study conducted in five willow ptarmigan (Lagopus lagopus) areas in central Norway we found a total predation rate on artificial nests with common quail (Coturnix coturnix) eggs ranging from 39.8% to 50.7% over three years. The most dominating egg predators were ravens (Corvus corax), pine martens (Martes martes) and hooded crows (Corvus cornix). Predators that showed a low predation rate on the artificial nests were magpies (Pica pica), red foxes (Vulpes vulpes), stoats (Mustela erminea) and least weasels (Mustela nivalis). Evaluating the influence of human activity on the predation rates we found that the total predation rate increased with increasing road - and path density. Pine marten predation was negatively associated with density of roads and paths while raven predation was positively associated with density of roads and paths. The total predation rate increased with increasing settlement density. There was a negative relationship between raven predation and settlement density whereas there was a positive relationship between hooded crow predation and settlement density. In other words; the dominating mammalian species showed a negative association with overall human activity, while the two dominating corvid (Corvus spp.) species showed a positive association with overall human activity with the exception of ravens negative association with settlement density. It seems that in some way human activity and infrastructure facilitate access to resources for the corvid species; leading to higher corvid densities;- possibly leading to higher predation rates on nests in vicinity to settlement and infrastructure. We found no relationship between total predation rate and willow ptarmigan density. This finding can be due to the difficulties of transferring predation rates on artificial nests to predation rates on natural nests where the predation rate by mammals is probably higher. Most of the predation from pine marten took place in birch habitat whereas most of the predation by corvids occurred in the more open low-alpine habitat and edge habitat. Small rodent abundance was positively related to total predation. Although there was no clear relation between predation patterns on artificial nests and predator density measured using cameras, our results showed that we could expect higher densities of potential predators in association with human activity, settlement and infrastructure. Planning e.g. new cabin resorts areas, this should be taken into account, to avoid setting up resorts areas in high productive willow ptarmigan habitat.