| dc.description.abstract | Formålet med denne oppgaven var å se om det var noen sammenheng mellom elastisitetsmodul (E) målt på små feilfrie prøver (SFP), og E målt på bruksdimensjoner (BD) hos gran (Picea Abies (L.) Karst). Dessuten var det ønskelig å se på hvor mye SFP betydde i forhold til virkesfeil som kvist. Materialet til oppgaven ble plukket basert på følgende kriterier; bestand på dårlig, middels og god bonitet, trær med ulik sosial status (herskende, medherskende og undertrykt), ulik plassering i treet (rot, midt og toppstokk) samt inner- og ytterplank fra de ovenfor nevnte stokktypene. Så lang det var mulig ble det brukt tre gjentak. På både BD og SFP ble det registrert både global (G) og lokal (L) E. Alle BD ble også testet på begge sider ved at prøven ble snudd 180°, og det var gjennomsnittet av disse verdiene som ble benyttet til videre analyser. Det ble først registrert E på BD, før det deretter ble skåret ut et antall SFP to steder på hver plank. Gjennomsnittlig EG på BD var 12391 N/mm2 og EL var 10797 N/mm2. På de SFP ble gjennomsnittlig EG 14701 N/mm2, og EL 14996 N/mm2. Lineær regresjon viste at sammenhengen mellom EG på SFP og BD kan uttrykkes ved Modell 4: EGBD = 4648 + 0,504* EGSFP. Korrelasjonen mellom de globale registreringene var R2=0,26. Sammenhengen mellom E målt lokalt på prøvene kan uttrykkes ved Modell 3: ELBD = 6115 + 0,294* ELSFP. Korrelasjonen mellom de to var R2=0,187. Det var en signifikant sammenheng mellom SFP og BD, både ved lokal og global registrering.
På alle plankene ble det i tillegg registrert gjennomsnittlig årringbredde, densitet, fuktighet og kvist, både antall (AKV) og største kvist pr plank. Gjennomsnittlig fuktighet ved testing var 12,11 %, med standardavvik på 0,60. Gjennomsnittlig densitet på testmaterialet målt fra uttaket av de SFP var 350 kg/m3. Bruddfastheten på hele testmaterialet var 81 GPa.
AKV var den variabelen, etter densitet, som påvirket styrken til trelasten mest. Ved økende AKV i planken kan det derfor ventes at styrken reduseres betraktelig. The purpose of this study has been to investigate if there was any relationship between MOE (E) measured on small clear samples (SFP) and utility dimensions (BD) of Norway spruce (Picea abies (L) Karst.). I also wanted to investigate how much SFP meant according to wood defects as knot on the strength properties. The material for the thesis was selected by the following criteria’s: stands on good, medium and poor site index, trees with different social status (dominant, co-ruler and suppressed) different location in the tree (root, middle and top log) as well as inner and outer boards from the above mentioned log types. As far as possible there were used three replicates. On both BD and SFP there was registered local (L) and global (G) E. All BD were tested on both sides, the sample was turn 180°, and the average of the two measurements was used for further analysis. After registering E on the boards, a number of SFP where cut out in two different sites on each board. Average EG registered on the BD was 12391 N/mm2, and for EL the average value was 10797 N/mm2. On the SFP average EG was 14701 N/mm2, and average EL was 14996 N/mm2.
By using linear regression the relationship between EG on SFP and BD could be expressed by Modell 4: EGBD = 4648 + 0.504 * EGSFP. The correlation between the global registrations were R2 = 0.26. The Relationship between the EL measurements could be expressed by Modell 3: ELBD = 6115 + 0.294 * ELSFP. The correlation between the local registrations were R2 = 0.187. There was a statistical significant correlation between SFP and BD for both global and local registrations. On all of the boards there were also registered an average annual ring width, wood density, moisture content, and both the largest and the number of knots (AKV). Average moisture content in the boards during the tests were 12,11 % with a standard deviation of 0,60. Average wood density measured on the SFP was 350 kg/m3. The average bending strength on SFP was 81 GPa. The number of knots by each decimeter of board was found to be the variable, except wood density, which affected the board strength the most. | en_US |
